Les også:
- Spillerbørsen

Men FFK må ikke narre seg selv med å tro de spilte en taktisk god fotballkamp mot Rosenborg. For det kan neppe være en del av Grönhagens taktikk at RBK-spissene, for anledningen uten Steffen Iversen fra start, var upresise i avslutningene og sølte bort det som burde vært en klar hjemmeseier.

FFK hang bra med i åpningsminuttene, men i den siste halvtimen av første omgang var det spill mot ett mål på Lerkendal. Mot Rami Shaabans mål.

De fleste angrepene ble rullet opp langs hjemmelagets venstreside med en særdeles opplagt Daniel Braaten og en svimmel Pål André Czwartek. Hjemmelaget dominerte dessuten stort på midtbanen, hvor indreløperne Marek Sapara og Roar Strand fikk gode arbeidsvilkår mot et FFK-lag med stor strekk mellom lagdelene.

Det hadde ligget et trøndermål i luften en stund før midtstopper Miika Koppinen headet ballen i mål etter 36 minutter. Målet kom symptomatisk nok etter en corner, og det dødballssterke hjemmelaget virket å ha fullstendig kontroll på kampen.

Ismael Beko Fofana har et flott skudd på tampen av omgangen, men det er FFK som skal være mest fornøyd med at det ikke står mer enn 1-0 på måltavla idet Brage Sandmoen blåser av en lite hyggelig første omgang, sett med FFK-øyne.

Anders Grönhagen er nødt for å gjøre noen grep i pausen. Og akkurat som i Bergen tar han ut en svak Ciaran Martyn og setter inn Hans Erik Ramberg. Noen minutter ut i omgangen velger han dessuten å sette inn Raymond Kvisvik for Miika Multaharju. Samtidig flytter han Tarik Elyounoussi frem som midtspiss og flytter Fofana ned på kanten.

Det skulle vise seg å være gode trekk fra den taktisk kloke svensken på sidelinjen.

Tarik Elyounoussi virker umiddelbart langt friskere når han får spille i sin favorittposisjon, og etter 61 minutter kombinerer han flott med Ismael Beko Fofana og avslutter elegant forbi en utrustende Lars Hirschfeld til 1-1. Et nydelig angrep hvor Gardar Johansson også var sterkt delaktig i forspillet.

Knut Tørum kaster inn en halvskadet Steffen Iversen i et desperat forsøk på å vinne kampen, men FFK rir av stormen som oppstår i sluttminuttene og berger et viktig bortepoeng.

Det er likevel viktig at spillerne innrømmer overfor seg selv at de hadde griseflaks, og at det ikke var en taktisk godt gjennomført kamp med stor aggressivitet som gjorde at laget kan reise hjem til Fredrikstad med et resultat som ser veldig pent ut på papiret. Sannheten er at det er klasseforskjell mellom lagene, og selv om man naturligvis skal ta med seg det positive (laget hever seg etter pause og viser god lagmoral), så blir det helt feil å hevde at FFK nå har funnet resepten på hvordan man skal spille på bortebane. Man kan ikke regne med at motstanderen sløser like mye med sjansene hver bortekamp. Faktum, hvis vi ser bak resultatene, er at FFK har vært langt svakere enn motstanderen i de to siste kampene, men står likevel bokført med 4 av 6 mulige poeng.

Så får vi satse på at det gode spillet, både defensivt og offensivt, kommer når FFK tar i mot Start på landets flotteste arena om én uke.

Vel vitende om at tre poeng fortsatt er det viktigste i fotball...