…men de som hadde fryktet at FFKs spillere hadde fått seg en psykisk knekk etter Hammarby-kampen hadde heldigvis lite å frykte. FFK åpnet riktignok litt famlende med mye feilpasninger, uten at et uinteressert Stabæk-lag klarer å utnytte dette.

Etter den svake åpningen spiller FFK bedre og bedre. Aggressiviteten i forsvar og midtbaneledd fører til mange ballgjenvinninger på motstanders banehalvdel. Spillerne viser frem flott kombinasjonsspill og Stabæk har store problemer med å få tak i ballen.

FFK klarer likevel ikke komme til de store sjansene. Akkurat som i kampen mot Hammarby er det noe forknytt over spillerne når de nærmer seg sekstenmeteren. En sjansefattig førsteomgang ender derfor 0-0, til tross for at FFK er klart best i banespillet.

Andre omgang startet som den første. Famlende og med upresist pasningsspill, men i motsetning til første omgang, klarer ikke FFK å dominere banespillet like mye. Omgangen er jevnspilt uten de store sjansene, men Stabæk virker hakket farligere når de kommer til en av sine få sjanser.

Med et kvarter igjen å spille kommer kampens første mål. Fofana, som har kommet inn Gardar Johannsson, blir spilt fint fri alene med keeper, men blir klønete felt av en Stabæk-forsvarer og dommeren peker på straffemerket. Bjørkøy setter straffen sikkert i mål.

Tre minutter før slutt viser dagens lykkeligste mann seg fram. Andreas Tegström, som kom inn for en skadet Raymond Kvivik rett før pause, får ballen ved dødlinjen. Svensken lurer av to forsvarere og setter ballen elegant i det lengste hjørnet. En fantastisk dag for svensken, som først blir far for andre gang og så scorer i debuten for sin nye arbeidsgiver.

Kampen ender med det 0-2, et resultat som er litt flatterende. Kampen kunne lett vippet til Stabæk sin fordel, men et aggressivt bortelag trekker til slutt det lengste strået. Spillerne viser god moral som fortsetter å spille godt til tross for den psykiske knekken de fikk mot Hammarby.