Vi har ikke råd til flere slike kamper, for nå venter tøffere motstand, og med spill som i går blir vi valset over av de andre topplagene. Det var mange som sviktet mot Bærum – en god, gammeldags kollektiv svikt. Samhandlingene (mener å huske at Eggen Sr. brukte dette ordet ved et par anledninger i Godfoten) mellom lagdelene var borte, så vi hang ikke sammen defensivt. Vi tapte vel samtlige andreballer, og dessuten skapte vi overraskende lite framover på banen. Huff. Vi får lære det som kan læres av denne kampen og så bli ferdige med den. Tommelfingerregelen er at uavgjort borte og seier hjemme er godt nok. Men det er aldri en regel uten unntak, og mot lag som Bærum må vi ta med oss 3 poeng.

For min egen del har jeg aldri opplevd å ha en uvenn i en hel kamp, men på søndag ville ballen rett og slett ikke være sammen med meg de 80 minuttene jeg spilte. Det føltes ekstra ille i og med at ballen pleier å være min beste venn på fotballbanen. Makan til ekle spretter og kombinasjon av for god fart og for lite fart på det våte underlaget har jeg aldri opplevd. Over, under, ved siden, gjennom – you name it, jeg var bare ikke der jeg skulle ha vært.

Nok gråting over spilt melk. Vi har en ny kamp til søndag, og det er på tide at fokus rettes mot den. Jeg skal skvære opp med lærkula, slik at vi er venner igjen når fløyta går på søndag. Resten av laget, individuelt og kollektivt, må gå i seg selv, slik at vi løper ut på banen som et lag igjen.

Vis vei og vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg, for positive tanker gir positive opplevelser. Husk det, så sees vi på søndag med godt humør.



Roger



PS! Innlegget ble egentlig sendt på mandag, men nådde aldri frem.