Torsdagens kamp kan ha vært et være eller ikke være denne sesongen. Med seier ville laget fulgt opp den gode hjemmekampen mot Tromsø. Med tap virker Tromsø-kampen mer som et plaff og at tolvteplassen FFK nå befinner seg på kanskje er mer realistisk enn midlertidig for sesongen. Det er få som forventer en ny sølvsesong, men de fleste vil likevel forvente at FFK - etter at en tredjedel av sesongen er spilt - skal ligge over de tre nyopprykkede lagene.

Pasningen fra himmelen

Som i samtlige hjemmekamper denne sesongen leverte rødbuksene en solid førsteomgang. Etter et par sjanser til Brann i innledningen tok FFK over både spillet og sjansene. Benketilværelsen i forrige kamp så ikke ut til å friste Gashi for gjentakelse. Terrieren på midten åpnet aggresivt og viste også mye positivt fremover på banen. På topp så Jóhannsson og Adiyiah ut til å finne tonen overraskende fort.

Minnene fra fjoråret ble komplett da også det nykomponerte forsvaret så ut til å klare seg godt. Det eneste som manglet var et ledermål. Etter 25 minutter kom også det. Kvisvik får ballen på egen banehalvdel og tar de nødvendige skritt før han ser opp og legger en krempasning inn i sekstenmeter til gjestene. Der kommer Jóhannsson på et flott løp som tar ned ballen og setter den over en utrustende Opdal. Så enkelt, effektivt og herlig - og så inderlig savnet i flere av årets kamper.

Hjemmelaget er ikke fornøyd og styrer kampen frem mot de første førtifem. Helt på tampen får Adiyiah en kjempesjanse da det glipper i brannforsvaret. Ghaneserens skudd treffer dessverre treverket (hodet til Opdal, red anm.) og FFK må nøye seg med det ene målet til pause.

Déjà vu fra helvete

Så startet en andreomgang man ikke har sett maken til siden, tja, 2007 da Brann også scoret fire mål etter pausen. Forhåpentligvis ikke en tradisjon de har tenkt til å holde på med like lenge som de har tviholdt på hjemmekamp 16. mai. Steinar Nilsen må ha truet med et ukesopphold på Bastøy med livekonserter av D.D.E. eller lignende i pausen, for laget som kom ut i andreomgang hadde en helt annen innstilling. Fra dommeren blåste i gang omgangen til tre minutter var gått hadde Brann snudd kampen med to scoringer. Så tok de en pause på ti minutter før de satte inn sitt tredje.

12 mål, 10 målscorere!

FFK kommer aldri inn på vinnersporet igjen. Spillet fra en hvilepause tidligere var borte, i steden var frustrasjon og oppgitthet kommet til synet både hos spillerne og de over elleve tusen på tribunene. Et lite håp ble tent da Jóhannsson får servert ballen på sølvfat fra Gashi og setter enkelt inn sitt andre mål for kampen og sesongen. De to målene var nok til å sende han opp på toppscorerlisten for rødbuksene denne sesongen sammen med Ramberg. Bak seg på listen har han ikke mindre enn åtte medspillere som hver har scoret et mål.

Brann slukket derimot det lille håpet som var tent med en ny scoring fire minutter senere. Etter dette hadde gjestene full kontroll og kunne med det ta et byks på tabellen. Fredrikstad gjorde det motsatt og befinner seg nå på en lite flatterende tolvteplass på tabellen etter at en tredjedel av sesongen er ferdigspilt. Pussig nok har vi - som etter endt sesong i fjor - Stabæk på plassen over oss og Tromsø på plassen under. Avstanden er fortsatt kort oppover tabellen, men den blir lengre og lengre for hver seriekamp det underpresteres over en hel kamp. I fjor var FFK et av de beste lagene hjemme, i år er det ingen andre som har tapt tre hjemmekamper.

Neste seriekamp blir heller ingen walkover. Da venter Odd i Skien, et lag vi aldri har vunnet mot borte etter opprykket og som vi senest i fjor røk ut mot i Cupen. Årets Tippeliga er full av overraskelser, vil vi også få en overraskende seier mot Oddrane?