Supersvenske ga pusterom

Den siste uken har vært lite trivelig for FFK. En begredelig kamp mot Godset, en tabellplassering som er like ille og et økonomisk kaos har ført til få gleder de siste syv dagene. Mot Lillestrøm så det lenge mørkt ut, men Mattias Andersson sørget for smil og glede igjen da han hamret inn seiersmålet for rødbuksene.

Tekst av Marius Kjølstad
Lagt ut: 27. September 2009 - 00:05

Se vår spillerbørs og registrèr din egen her

Livet går opp og ned for en FFK-supporter. Gledene og sorgene er mange, men i år har det vært mest sorger. Den siste uken har ikke vært noe unntak. Den største sorgen er nok FFKs elendige økonomi. Klubben har blitt styrt på en svak måte over mange år, og nå ser det ut til å gå mot et stort underskudd for Aristokraten i norsk fotball.

Skadesituasjonen har, lite overraskende, også vært trist. Alex Valencia og Raio Piiroja fikk strekk i henholdsvis lyske- og leggmuskulatur på trening tidligere denne uka, og spesielt for førstnevnte så det mørkt ut. Raio Piiroja var derimot i den offisielle lagoppstillingen før dagens kamp mot Lillestrøm, men måtte kaste inn håndkleet etter oppvarmingen. Inn kom kaptein Jan Tore Ophaug.

Luftwaffen-fotball

De første 15 minuttene av kampen var meget kaotiske. Feilpasningene florerte, men kom aldri i nærheten av antallet langpasninger som ble spilt. All erfaring viser at spill langs bakken er både mer fornuftig og publikumsvennlig, men trenerne hadde tydeligvis bestemt seg for å spille så høyt og langt som overhodet mulig.

FFK var det beste laget, men kom ikke til noen riktig store sjanser. Etter syv minuter slo Ardian Gashi en crosspasning til Amin Askar, som dempet ballen ned til Éverton i feltet. Skuddet var derimot svakt, etter at brasilianeren ble hardt presset av Frode Kippe.

Etter 15 minutter ble det nok en gang crosset ut på høyrekanten til Askar, denne gangen fra Abgar Barsom. Askar la inn, og Mattias Andersson brasset ballen rett i fanget på en Stefán Logi Magnusson som hadde full kontroll.

Pinlig av Barsom

FFK fortsatte å ha full kontroll hjemover, men skapte lite fremover. Det meste skjedde på dødballer. Etter 19 minutter tok Wallace Fernando Pereira oppstilling for å slå et frispark midt på LSKs banehalvdel. Brasilianerens frispark var, som vanlig, eksepsjonelt bra, og Éverton headet ballen kontant i mål. Målet ble imidlertid annullert, og tv-reprisene viser at linjemannen helt korrekt vinket for offside.

Fem minutter senere ble Abgar Barsom taklet av en LSK-spiller. Taklingen var ikke spesielt stygg, men Barsom vred seg om i store smerter. Da han forsto at han ikke kom til å få frispark, var han plutselig raskt oppe igjen uten varige mèn...

Litt senere fikk Barsom gult kort i en duell med Lars Kristian Eriksen. Det gule kortet så merkelig ut, men det kan godt hende at dommer Øvrebø tok den forrige situasjonen med i betraktningen da han ga kortet. Uansett er det flaut å ha en FFK-spiller som filmer så åpenbart og ofte.

Få store sjanser

Etter dette var det få store sjanser i 1.omgang, men noen halvfarlige. LSK hadde en god dødball, Askar hadde en liten sjanse da han ble spilt fri i bakrommet og Edwin Eziodawe holdt på å komme alene med Kenny Stamatopoulos. Kun en meget rutinert Jan Tore Ophaug hindret ham fra målsjansen.

1.omgang var egentlig et stort gjesp som nok ikke vil bli husket så lenge. Norske lag er ikke kjent for å være fintspillende, men de første 45 minuttene på Fredrikstad Stadion var ekstremt dårlige. Hadde noen av lagene i det hele tatt mer enn fem pasninger i laget?

Mye av feilen for FFK lå på midtbanen. Med tre sentrale spillere blottet for pasningskvaliteter, ble det vanskelig å få distrubiert nok baller opp mot de tre spissene våre. Dette resulterte i at Mattias Andersson ble helt usynlig, og at Éverton gang på gang måtte helt ned i midtbaneleddet for å hente ballen.

Opphetet stemning

Etter pause skjedde det litt mer, og det var FFK som sto for sjansene. Etter kun fire minutters spill vartet Amin Askar opp med et godt innlegg. Éverton viste sin noe undervurderte styrke i lufta da han slo Steinar Pedersen i duellen og headet mot mål. Magnusson i LSK-buret hadde uansett full kontroll.

Ti minutter senere viste Mattias Andersson frem farten sin. Hans Erik Ramberg slo i bakrom, og venstrekanten knuste forsvarsspillerne i løpsduell. Fra skrått hold skjøt han dessverre utenfor.

Etter 58 minutter oppsto en merkelig situasjon. FFK spilte ballen til Espen Søgård etter en skade, som spilte den helt tilbake til Magnusson. Éverton presset da keeperen, og sisteskansens utspill gikk rett i hodet på spissen og ut til innkast. Steinar Pedersen mente da at Éverton viste mangel på fair play, og løp bort og kjeftet på ham. Etter dette oppsto det litt tumulter, og Øvrebø tildelte både Pedersen og Éverton gult kort. En merkelig situasjon, da hvertfall Éverton så ut til å ha sitt på det rene.

Litt senere fikk også Frode Kippe gult kort for å ha stoppet en kontring ved å dra ned Ardian Gashi. Gashi mente som vanlig at dette minst kvalifiserte til rødt kort, men roet seg forholdsvis fort ned igjen.

I det 73.minutt var det Khaled Mouelhis tur til å motta det gule kortet, etter en sen takling på Barsom. Sistnevnte simulerte noe som kunne se ut som hjerteinfarkt, men da det gule kortet var tildelt virket Barsom nok en gang helt frisk igjen. Pussig.

Misfornøyd Ramberg?

Etter 77 minutter kom LSKs nesten eneste sjanse i kampen. Nosa fyrte av fra 17 meter, og en for dagen ustød Stamatopoulos måtte slå til corner.

I samme minutt ble Gardar Jóhannsson byttet inn for Hans Erik Ramberg. På tv-bildene kan det se ut som om "Hansi" ikke akkurat er fornøyd med å bli byttet ut. For andre gang på fire kamper under Nordlie viser Ramberg misnøye når han blir tatt av banen.

I det 83. minutt var det ville tilstander i FFKs forsvar. Abgar Barsom spilte tilbake til Stamatopoulos, som overvurderte sine egne ferdigheter med ballen. Eziyodawe snappet opp ballen, og Stamatopoulos klarte med nød og neppe å gjenvinne den. Slike tabber har det vært for mange av i år, og det kunne fort kostet oss tre poeng i dag.

Anderssoooooooon

I det påfølgende angrepet kom endelig den etterlengtede scoringen. Etter et oppspill mot Gardar Jóhansson fikk Mattias Andersson ballen på 18 meter. Presset fra LSK-spillerne var fraværende, og da kunne venstrevingen dunke inn ballen i motsatt hjørne. En vakker scoring av Andersson. Kanskje må Plankehaugen dra frem "Svensk magi"- flagget sitt igjen snart?

Etter dette åpnet kampen seg noe. Det ble stor strekk i begge lag, og noen kontringer til FFK. Éverton Santos da Costa hadde virkelig bestemt seg for å vinne, for han løp opp og ned langs kanten sin og jobbet iherdig i sluttminuttene. Flott innstilling fra vår brasilianske spiss!

I det 94. minutt blåste Tom Henning Øvrebø av kampen. Lillestrøm-forsvarer Steinar Pedersen var imidlertid ikke fornøyd, han hadde noe usagt med linjedommeren. Dette resulterte i hans andre ufortjente gule kort for dagen, og marsjordre etter kampslutt. På en dag da spillet ikke satt, må man nesten få innrømme at det var litt deilig å se en LSK-spiller miste hodet på den måten. Man får glede seg over det man kan!

Pustepause

Dagens kamp var kanskje ingen stor forestilling for den nøytrale tilskuer. Om dette spillet fortsetter, tør vi vedde på at det blir Adeccoliga neste år. Bevegelsen må bli høyere, pasningsspillet skjerpes, indreløperne må være høyere, innleggene flere og de defensive feilene må lukes helt bort.

Likevel er det lyspunkt å finne. Rent spillmessig klarte vi å avgjøre på en dårlig dag, samtidig som de defensive returløpene var meget bra. Det var nesten litt fjorårsklasse over den innstillingen midtbanen viste defensivt i dag.

Dette fører også til litt glede i FFK-hverdagen. Økonomien er glemt for en liten stund, og nå er vi faktisk over nedrykksstreken! Benytt anledningen til å glede dere over seieren i dag, om to dager kan det fort være helt annerledes. Det vet alle som elsker Fredrikstad Fotballklubb.

PS: I morgen heier vi på Stabæk og Vålerenga som vi aldri har gjort før