Stiftet: 22.august 1922
Stadion: Nedre Eiker Stadion

Overganger

Inn

Stian Ohr (Strømsgodset)
Abdurahim Lajaab (Notodden)
Martin Rønning Ovenstad (Liungen)
Paal Christian Alsaker (Notodden)

Ut

Fernando de Ornelas (Spillende trener i Gulset)
Milos Tanasic (Ukjent)
Petar Rakovic (Ukjent)
Kevin Nicol (Ukjent)
Thomas Moen (Ukjent)
Rudi Holloman (Birkebeineren, lån gjort permanent)
Vegard Dokken (Birkebeineren, lån gjort permanent)
Marius Jøranlid (Birkebeineren, lån gjort permanent)
Anders Ekholdt (Birkebeineren)
Jonas Kortgaard (Legger opp)

Treningskamper

Mjøndalen - Birkebeineren 4-3
Lørenskog - Mjøndalen 0-1
Mjøndalen - Hamkam 1-3
Mjøndalen - Valdres 4-1
Mjøndalen - Follo 3-1
Mjøndalen - Nybergsund 1-2
Mjøndalen - Asker 3-1
Strømsgodset - Mjøndalen 2-1
Mjøndalen - Løv-Ham 0-0
Mjøndalen - Bryne 0-1
Mjøndalen - Kjelsås 3-0

Forrige sesong

Var tippet ned av de fleste, men berget plassen i nest siste runde, med seier mot opprykksjagende Hønefoss. Var gjerrige bakover, og slapp kun inn 39 mål, noe kun de fem øverste lagene slo. 38 scoringer var imidlertid kun bedre enn de to bunnlagene Skeid og Stavanger.

Den lave målscoren gjorde at hele sju av lagets kamper endte med 0-0, noe som må sies å være oppsiktsvekkende.

I likhet med mange andre lag i fjorårets Adeccoliga var de som dag og natt hjemme og borte. Kun et hjemmetap og 32 poeng sanket inn på Nedre Eiker Stadion, mens det borte kun ble en seier og sju poeng.

Trener

Vegard Hansen kombinerer stadig trenerrollen med en jobb som midtstopper. Samt litt som materialforvalter, markedsfører for klubben, og et utall andre oppgaver. Slik det skal være i en liten klubb, hvor nesten alt drives på deltid. Og Hansen passer sannsynligvis godt inn i klubben. En dønn ærlig og likendes kar, som har formet et fint lag.

Stallen

Keeper

Anders Rotevatn, som har erfaring fra spill i blant annet Stabæk og Fredrikstad, hadde opprinnelig bestemt seg for å trappe ned for et par sesonger siden, for å satse på Politihøgskolen. Men viste seg frem fra en god side i fjor, og skal ha en stor del av æren for det lave antallet baklengsmål. God på vurderinger av når han skal bli på strek eller gå ut, og med god reaksjonsevne.

I bakhånd har man Yerzhan Sergasin, som kun ble sittende på benken gjennom fjoråret, etter å ha blitt hentet fra Ørn Horten.

Forsvar

Joachim Solberg Olsen hadde en god sesong på venstrebacken, og gjorde den til sin. En god venstrefot, og en uredd og moden spillestil, til tross for sin unge alder. Har en utfordring i å holde prestasjonene stabile gjennom også denne sesongen.

På motsatt back fikk Martin Strange mer og mer tillitt gjennom fjoråret. En god duellspiller, som foreløpig er noe begrenset offensivt. Kan også med hell brukes på stopperplass.

Daniel Reinoso var en kjempe for de brune i fjor, og ryddet unna det meste som kom i de høyere skylag. Fysisk en kjempe, og spiller på det enkle. Blir en nøkkelspiller også i årets sesong.

Sammen med han håper MIF å ha Glenn Hilleren tilbake, etter at han i fjor hadde en sesong med mye skadetrøbbel. Han går på sin åttende sesong i den brune drakta, og er en klok midtstopper, som tråkker til i duellene.

Men bak de fire er det tynt. Det betyr at man enten må trekke ned spillere fra midtbanen, eller gjøre som i fjor, bruke assistenttrener Kenneth Karlsen eller trener Vegard Hansen på stopperplass. To spillere med masse rutine, og som neppe vil tape spesielt mange dueller. Men langs bakken går det ikke spesielt fort for noen av dem.

Midtbane

Stian Ohr har gått et steg ned, etter en marerittlignende avslutning på tiden i Strømsgodset. En klausul som sa at de måtte ut med 400 000 neste gang han startet en kamp gjorde at det kun ble innhopp fra benken i fjor. Men han rykket i det minste ikke ned, slik han har hatt en tendens til i sine tidligere klubber. Vil sannsynligvis kunne herje fra kanten, om han holder seg skadefri. God til å komme rundt og få lagt inn, og med stort tempo.

Fabian Andersen hadde en fin sesong på kanten i fjor. Driblesterk og med god løpskraft tilførte han midtbanen mye. Men de offensive bidragene kan komme enda hyppigere enn de gjorde.

På motsatt kant blir Mads Hansen viktig i år. Maradona-scoringen mot Hønefoss var nok til at samtlige fotballinteresserte i landet nå vet hvem han er. Men personlig hadde jeg større forhåpninger til Hansen i fjor. Løpssterk og klok, men de offensive bidragene var ikke like hyppige som man hadde forventet. For all del, Hansen er en god spiller, men han må ta enda mer tak i år enn han gjorde i fjor.

Sentralt kan Paal Christian Alsaker få sjansen i sin klubb nummer 1514, eller noe sånn, i en proffkarriere som har tatt han land og strand rundt. Glimrende med ballen i beina, men spørsmålet er om han tar nok defensivt ansvar til å forsvare en rolle som en av to sentralt. Kan på sitt beste styre kamper på dette nivået.

Sammen med han ser Christian Smerud ut til å ligge best an til en startplass. Løpssterk og med et brukbart venstrebein, men kan bli litt lite kreativ og spille for mye på det sikre til tider.

Også Lars Granaas kan være et alternativ sentralt, etter å ha vært lenge ute med skader. Løpssterk, og kan brukes på de fleste plasser i forsvar og på midtbanen. Har Tippeligaerfaring fra Strømsgodset.

Ellers er det lov å håpe vi får se Martin Rønning Ovenstad på midtbanen i år. Han har ennå ikke fylt 16 år, men har fått flere sjanser i vinterens treningskamper. Kaptein på G16-landslaget, og med en moden spillestil. Både god med ball i bein og løpssterk, og kan ha gjort smart da han valgte spill i Mjøndalen fremfor større klubber, hvor han ville blitt en del av juniorlaget.

Angrep

Adrian Paul er en av Norges hurtigste fotballspillere. Dessverre for Mjøndalen tilbringer han vel så mye tid skadet på sidelinja som på banen. Et enormt kontringvåpen når han er i form, og avslutningene begynner å sitte stadig oftere.

Også Erik Midtgarden hadde en god sesong i fjor, og har blitt værende, til tross for at han prøvde lykken i et par tyske klubber i vinter. Et oppspillspunkt, og vikig inne i boksen. Men kan også gjøre ting på egenhånd, og kan både bekle en midtspissrolle eller en kantrolle om man velger å spille med tre på topp.

Ny for året er "Ibba" Laajab fra Notodden. Talentet har alltid vært der, men Ibba har nok vært bedre i sitt eget hode enn på banen. Teknisk briljant når han har dagen, og har potensial til å være et godt oppspillspunkt om han vil. Så gjenstår det å se om han kan bli en lagspiller under Hansens ledelse.

En som kan gå mot en god sesong er Bajram Aveti. Han ble nesten utelukkende brukt som innbytter i fjor, men har hatt en fin sesongoppkjøring med mange mål i treningskampene. I likhet med flere andre i laget besitter han stor hurtighet, og har vist en tendens til at løpene times stadig bedre. Kanskje også i år først og fremst et innbytteralternativ, men bør ha som mål å få lengre innhopp enn i fjor.

Konklusjon

Mjøndalen overrasket alle med å berge plassen i fjor. I år er det derimot et lag alle vet å passe seg for. Fulle av entusiasme, og det er tydelig at trener Hansen har innprentet i spillerne at selv om de hvertfall ikke skal tas på viljen og innsatsen. Har også fått inn god rutine i midtbaneleddet i form av Ohr og Alsaker, og har flere spillere med stor hurtighet fremover.

Men i forsvar er dekningen dårlig bak de fire som er tiltenkt en startplass, noe som kan bety at en av trenerne også i år blir å se på banen framfor benken. Sentralt på midtbanen er Alsaker best når han får styre spillet, men spørsmålet er om man har gode nok defensive egenskaper til å vinne ballen sentralt ofte nok i kamper hvor man blir presset bakover.

På topp har man flere spillere som på egenhånd kan gjøre det store, og som med sin hurtighet gjør det til et sjansespill å stå høyt mot et Mjøndalen som spiller uten store sjanser, og utnytter det bakrommet de får.

Selv om troppen kan se noe tynn ut, og man burde hatt inn et par ekstra defensive fibre, tror jeg Mjøndalen styrer unna nedrykk også i år, på entusiasme, vilje og klokskap.