Stiftet: 19.februar 1926
Stadion: Fosshaugane Stadion

Overganger

Inn

Gustav Valsvik (Vik)
Tommy Øren (Hamkam)
Mohamed Sesay (Raufoss)
Joakim Rudolfsen (Mo)
Thomas Ness (Egen juniorstall)

Ut

Jon Midttun Lie (Lillestrøm, tilbake etter lån)
Kenneth Kvalheim (Moss, tilbake etter lån)
Thomaz Grabowski (Mo, tilbake etter lån)
Anders Stadheim (Ukjent)
Lukasz Nadolski (Ukjent)
Daniel Lubieniecki (Ukjent)
Morten Christensen (Esbjerg, Danmark)
Tarjei Dale (Notodden)
Rune Bolseth (Hønefoss)
Oddbjørn Skartun (Vard Haugesund, lån gjort permanent)
Vallter Laaksonen (VPS, Finland. Var utlånt til Stavanger i høst)

Treningskamper

Sogndal - Førde 2-0
Sogndal - Haugesund 1-1
Sogndal - Nybergsund 1-4
Aalesund - Sogndal 2-1
Årdal - Sogndal 3-2
Sogndal - Skarbøvik 6-0
Odd Grenland - Sogndal 1-0
Lyn - Sogndal 2-2
Sarpsborg 08 - Sogndal 2-1
Fredrikstad - Sogndal 1-0
Sogndal - Fjøra 5-0
Sogndal - Løv-Ham 2-0

Forrige sesong

Lå hele sesongen i opprykssstriden. Vårsesongen var glimrende, og Sogndal så ut som den heteste opprykkskandidaten. Men på høstsesongen ble for mange poeng rotet vekk mot enkel motstand, og også mot opprykksrivalene tapte man verdifulle poeng. Kun fem seier de siste 16 kampene var ikke godt nok, etter å ha vunnet ni av de 14 første.

Men hadde Adeccoligaens tetteste forsvar, og slapp kun inn 29 mål. Men hele åtte lag scoret mer enn sogningene i fjor.

Trener

Harald Aabrekk er igjen tilbake i en rolle som hovedtrener, og tar over etter Karl Oskar Emberland, som nesten første sogningene opp i fjor. Aabrekk har vært hovedtrener i Sogndal før, og har et brukbart rykte i byen. Har vært innom støtteapparatet både i Vålerenga og Brann de seneste årene, uten at han kanskje sees på som et stort tap noen av stedene. Får nå sjansen til å bevise at han fortsatt er en mann å regne med i norsk toppfotball.

Stallen

Keeper

Piotr Leciejewski hadde en stor sesong for Sogndal i fjor. Har sin styrke på streken, hvor han er enorm. Også blitt stødig i feltet. Men han er ingen spesielt god igangsetter, uten at det hindrer han i å være Adeccoligaens klart beste keeper. Sogndal skal være særdeles fornøyd med å ha fått beholde han videre.

I bakhånd har man Terje Skjeldestad, som bør være kjent for alle. Da han slo gjennom mot slutten av 90-tallet var det nok ikke mange som hadde regnet med at han skulle tilbringe hele karrieren i Sogndal. Men slik har det nå blitt for det tidligere stortalentet. Har vært satt på sidelinjen de siste to sesongene med skadeproblemer, men skal nå være tilbake i slag. God rutine, trygg i feltet, og også dyktig på strek. Om han kommer tilbake i noe som ligner gammelt slag er han en god utfordrer til Leciejewski.

Forsvar

Om ikke Even Hovland var kjent for alle og en hver før denne sesongen, er han hvertfall det etter to treningsopphold i Manchester United i vinter. Det må ha vært en opptur for midtstopperen etter en tung sesong. For på oppvarmingen til fjorårets første seriekamp brakk han beinet, noe som satt han på sidelinjen så godt som hele sesongen. Kun i de to siste kampene ble det innhopp, før han startet i kvalifiseringskampen mot Kongsvinger.

I år forventes det naturligvis større ting av Hovland, som sammen med Håvard Nordtveit kanskje er det største av mange stoppertalenter i Norge. Dyktig med ball i beina, kombinert med en god evne til å lese spillet, duellstyrke og fart. Hovland har alle muligheter til å bli en stopper av godt internasjonalt format, og bør dominere i årets Adeccoliga.

Og Hovlands makker er ikke kvalitetsmessig langt bak. I mine øyne var Lars Grorud Adeccoligaens beste forsvarsspiller i fjor, og man skal prise seg lykkelige for å ha fått beholde han. Meget god til å lese spillet, og samtidig duellsterk, og med nok hurtighet til å kunne etterlater seg bakrom. Sammen med Hovland og Leciejewski vil han formodentlig sørge for at Sogndal også i år holder antall baklengsmål godt nede.

En annen som hadde en solid sesong i fjor var venstreback Per Egil Flo. Et etternavn som naturligvis skaper forventninger i Sogndal, og de ble innfridd i fjor. Fortsatt best offensivt, og dyktig til å doble på sin side. Presise innlegg og en god dødballfot sørget for mange assist i fjor. En fin og seriøs type som garantert ikke ville gjort seg bort et nivå høyere opp.

Høyrebacken kan se ut som en problemplass for Sogndal i år. Så langt har Mats Solheim noe overraskende fått mye tillitt der. Liten og lettbeint tekniker, som ble mest brukt som innbytter i høst etter en skadeforfulgt vårsesong. Har tempo, men jeg er skeptisk til om han er god nok en mot en defensivt til å forsvare en slik rolle.

Derfor har man besluttet å hente inn Isak Scheel fra Stabæk, noe som kan vise seg å være en meget klok beslutning. Forsvareren har ikke fått sjansen for Stabæks a-lag, men kun uenigheter klubbene mellom hindret han i å signere for Hønefoss i vinter. Fikk flere treningskamper der, og har virket veldig moden og trygg for alderen. God til å lese spillet, og en dyktig hodespiller. En ålreit pasningsfot, men lite med offensivt. Kan vise seg å bli en hit på backplass for Sogndal.

Et annet alternativ er naturligvis Aye Ahyee Elvis, men jeg mistenker at mannen med det kuleste navnet i norsk fotball kan bli brukt på midtbanen. Tøff i duellene, og med gode fysiske ferdigheter. En noe uryddig stil, men vanskelig å passere.

I bakhånd har man Gustav Valsvik, som kan bli den neste lokale unggutten som slår gjennom i klubben. Duellsterk, og moden for alderen. Vil nok bli sittende mest på benken i år, men kan fort ta opp arven den dagen Hovland forsvinner.

Midtbane

Rune Bolseth og Daniel Lubieniecki er borte fra fjorårets midtbane, noe som betyr at man må finne seg nye typer sentralt. Mohammed Sesay var tiltenkt rollen som erstatter, men UD har sørget for at han i beste fall mister vårsesongen. Beskrevet som en fysisk sterk ryddegutt på midtbanen, som dekker store rom. Så gjenstår det å se om vi får se han på banen for Sogndal i høst, om vi får se han i den hvite drakta i det hele tatt.

Dermed kan det være duket for Harald Stormoen i en dyp midtbanerolle. Han gikk glipp av størsteparten av forrige sesong med skader, men fikk med seg avslutningen. Ingen ballvinner, men løpssterk og klok med ballen. Men sannsynligvis er det Elivs som blir et førstevalg i denne rollen.

I en mer offensiv rolle sentralt har Henrik Furebotn blitt brukt i vinter. Teknisk dyktig, og med evnen til å gjøre det uventede. Kan passe meget godt inn i en slik halvfri rolle, om man har andre på midtbanen som sørger for den defensive balansen. Er ellers et godt kantalternativ.

Ole Jørgen Halvorsen ble hentet fra Sarpsborg i sommer, med et rykte på seg som en målfarlig høyrekant. Fikk det ikke helt til i Sogndal, men har tidligere bevist at han er dyktig nok på dette nivået. Løpssterk og med et brukbart fotballhode, og dyktig til å komme seg i scoringsposisjoner. Bør få en opptur i år.

På motsatt kant kan Barry Kader være et alternativ. Ivorianeren er dyktig med ballen i beina, og kan sammen med Flo skade en fryktet venstreside. Forsvant fra klubben på mystisk vis i fjor, da han ville prøve lykken i Frankrike. Til tross for dette er han nå tilgitt, etter å ha komme tilbake til bygda med halen mellom beina i vinter. For å forsvare den avgjørelsen bør han prestere på banen fra dag en.

Ellers er Tommy Øren tilbake i klubben, etter tre sesonger i Hamkam. Har vært mest brukt på venstrekant der, men kan like gjerne være et alternativ på topp for Sogndal. En sympatisk kar, som vinner langt flere hodedueller enn han taper, og ofte er på riktig sted inne i boksen. Var noe varierende på Hamar, men blir en nøkkelspiller for Sogndal i år, om de finner ut hvor de har tenkt å bruke han.

Ulrik Flo ble mest benyttet som innbytter i fjorårets sesong, og er også i år en av tre Flo i klubben. Hodesterk midtbanespiller, som litt for ofte har blitt avslørt på tempo. Men spiller med mye vilje og intensitet. Har vært mest brukt på topp i vinter.

Angrep

Espen Olsen hadde ingen stor sesong i fjor, og ble mest benyttet som innbytter. Nå kan det igjen gå mot en startplass for lørenskogingen. Dyktig på å se og utnytte bakrom, men selvtilliten har ikke alltid vært på topp de seneste sesongene, noe som også har ført til dårlig uttelling i målprotokollen.

Joachim Rudolfsen er hentet fra Mo før denne sesongen, etter å ha vist seg som en kvalitetsspiss i 2.divisjon. Har blant annet vært i Newcastles søkelys, og naturligvis flere norske klubber. Et oppspillspunkt, som også er sterkt og dyktig inne i boksen. Bør være god for et tosifret antall mål også i Adeccoligaen om han får tillitt.

Det mest overraskende comebacket i norsk fotball denne våren er det Håvard Flo som står for, etter at han bestemte seg for å igjen tre på seg Sogndal-drakta. Mannen som for 12 år siden scoret mot Skottland i VM, og står med 385 kamper for Sogndal, tilfører nødvendig luftstyrke og rutine i Sogndal. Men det er jo naturligvis et spørsmålstegn ved om den tidligere måljegeren fortsatt holder nivået, etter et år som sportssjef på heltid.

Konklusjon

I Leciejewski, Grorud, Hovland og Flo har man en styrke defensivt som samtlige andre lag i Adeccoligaen kan misunne Sogndal. Men det er ikke bare lyspunkter i Sogndal-laget defensivt.

På topp har man mye duellstyrke og -kraft i form av Øren, to blad Flo og Rudolfsen. Men kun Espen Olsen av spissene er bakromsmateriale er det derimot et spørsmål ved om man får stablet på beina et angrep med tilstrekkelig hurtighet. For Olsen har vært sterkt varierende de siste sesongene, og er kanskje også i år et innbytteralternativ først og fremst.

På midtbanen tyder mye på at Sogndal skal spille med en form for diamant, og "trangere" kanter enn de har gjort tidligere. Det skaper rom for en fri Henrik Furebotn i mellomrommet, og mye vil stå og falle på hans prestasjoner i år. Briljant på sitt beste, men fortsatt ustabil. Samtidig betyr et slikt system at man trenger angrepsvillige og -dyktige backer. Det har man i Flo, men har man det på høyresiden? Samtidig må man ha en virkelig ryddegutt dypt, og det er et spørsmål ved om Elvis kan levere fullt ut i en slik rolle.

Stallen ser langt tynnere ut enn i fjor for Sogndal, og spesielt i forsvar er man veldig utsatt om det skulle oppstå skader. Men kvaliteten er god nok til at man allikevel bør være blant de fremste lagene også i år.