Det er dette mental trening handler om – det å ha gladbilder på netthinnen og å ha tenkt igjennom og utført ulike scenarioer før de faktisk inntreffer. Jeg tok det samme frisparket på fredagstreningen før kampen, og i hodet mitt var det fulle tribuner og ekstremt viktig at jeg skåret. Spesialiseringen og profesjonaliteten innen toppidretten er enorm, og det er små detaljer som avgjør; Lance Armstrong valgte å sykle gjennom løypa før den siste tempoetappen for å skape de riktige mentale bildene, mens Jan Ullrich lå i senga og trodde at han gikk gjennom løypa like grundig... Noen timer senere deiset Ullrich i bakken, og Armstrong vant Tour de France for 5. gang på rad.

Det har vært enormt med fokus rundt meg den siste uken, og jeg uttalte i et par intervjuer at jeg trengte litt tid til å tenke og finne meg selv. Denne uken har blitt brukt til å reflektere litt mer enn normalt. De som kjenner meg godt vet at jeg er en stor fan av Bjørn Eidsvåg, og jeg vil bruke tre av sangene hans som innledning til tanker om fotball og om meg selv som fotballspiller.

I en uke som denne er det naturlig at tankene går tilbake to år. Jeg hadde skåret vinnermålet for Start i en 1-0 seier mot Skeid, og vi lå på direkte opprykksplass med 3 kamper igjen. Tre kamper senere var vi klare for opprykk, og jeg hadde sågar skåret vinnermålet i siste kamp, nok en 1-0 seier. Det var enormt med fokus, og jeg var i sentrum. Jan Halvor uttalte at unge spillere som Risholt kom til å bli sentrale.
To dager senere fikk jeg meldingen om at jeg ikke var med i fremtidsplanene til IK Start. I ettertid er det ikke fritt for at sangen ”Kyrie” av Bjørn Eidsvåg kan få meg til å tenke på den tiden:

“Eg lå skjelvande av angst på kne og svetten randt som blod, og venane du hadde med, de sov i største ro. De svikta da du trengde dei, du hadde gitt deg alt.
De valgte minste motstands vei, og svikta då det gjaldt.

Og eg har tenkt, det ”skukkje” eg ha gjort. Eg sku ha kjempa saman med deg, holdt rundt deg og tørka svetten bort, gjort ka eg kunne for å gle’ deg.

Dei dømde deg til død og pine, spotta deg og lo. Og ein av dei du kalla dine, fornekta og bedro. Han svikta då du trengte han, du hadde gitt ham alt, han var ein veik og vesal makt som svikta då det gjaldt.”

Nå skal jeg ikke si at jeg gjorde alt riktig, og når alt kommer til alt er jeg jo veldig fornøyd med utfallet – at jeg kom til FFK, og at jeg igjen kjemper om opprykk til Eliteserien. Den siste delen av ”Kyrie” passer til den delen av historien:

“Men eg vet at eg og svikter, fornekter og bedrar, eg gjør ikkje det eg vet eg pliktar, er hjerteløs og hard, lika sel for andres nød, ofte blind for venners sorg, ka bryr det meg de andres nød, min kulde er så fast ein borg. Likevel er du like glad i meg, tilgir meg alle feila mine. Stille tar du kappa di av deg, og tar til å vaske beina mine.”

Jeg kom til FFK med halen mellom beina, og den støtten Knut Torbjørn har gitt meg er jeg ekstremt takknemlig for. Han har utviklet meg som fotballspiller og som menneske, og fremfor alt fått meg til å forstå hvor stor sammenheng det er mellom det å lykkes på og utenfor fotballbanen. Han tar alltid tak, og historien om Anfield-riva er jo nok et eksempel på at han er en person som virkelig bryr seg. Han er et grunnfjell, og har gitt meg et fantastisk fundament å bygge på.

Her i FFK har jeg hele tiden fått lov til å være meg selv, og jeg har blitt akseptert for den jeg er. “Eg kommer når du ber meg, du får ta meg som eg er,” synger Bjørn. I Start ble det mye fokus på at jeg var annerledes, og mine valg ble ofte brukt imot meg. Om jeg tråkket til på trening var jeg Psycho-Risholt, og når jeg ikke gikk til lurte folk på hva som var galt, og konkluderte med at jeg var umotivert og ute av slag. I FFK føler jeg at jeg har en god dialog med Eggen, og han stoler på at jeg kan vurdere min egen form. Det har blitt lite trening i det siste, og Eggen har spurt meg om jeg er klar eller ikke i forkant av kampene. Dette førte til at jeg sto over mot MK, men at jeg spilte andre kamper. At Eggen gir meg slik tillit, gjør at min selvtillit øker, samtidig som det gjør at jeg må være mer kritisk til og ha større innsikt i min egen form. Uten sammenlikning for øvrig, så var det vel slik at Alsgaard ble spurt av landslagstreneren om han var klar til å gå 3-mila sist VM...

Jeg sa litt om publikum i morgenintervjuet mitt på mandag. Det er skuffende å høre pipekonsert på 0-0 i en toppkamp. Det vil alltid svinge litt i prestasjoner, og da kan du som supporter tenke på Bjørn Eidsvåg sin sang, “Eg ser”:

“Eg ser at du er trøtt,
men eg kan ikkje gå alle skritta for deg
du må gå de sjøl,
men eg vil gå de med deg.
Eg vil gå de med deg.”

Dere kan ikke gå ut på banen og løpe for oss spillere når vi begynner å gå tomme, men dere kan støtte oss. Det er nesten alltid mer å ta ut av krefter, men det er lettere å gjøre det med positive tilrop enn med en pipekonsert i bakgrunnen. Så møt opp og støtt oss i motgang så vel som i medgang. Vi spillere setter enorm pris på dere, og vi trenger dere mer enn dere er klar over. Vel møtt på søndag!


Roger,

som i skrivende stund dessverre er usikker på om jeg blir klar til søndag på grunn av en strekk jeg pådro meg på trening. Det ser ut som jeg får ta sikte på kampen mot Moss på Melløs i stedet. Ahhhhhhh, nå er jeg oppgitt og irritert.

P.S. Gledelig at FK Arendal klarte brasene borte mot Eik, slik at de spiller i 2. divisjon neste år. Seiersmålet ble sågar skåret av en spiller fra min moderklubb ABK. Herlig Børge, herlig FKA!