Først vil jeg gå 38 år tilbake i tid. Jeg er 10 år gammel og året er 1972. Året jeg selv gikk fra uorganisert løkkefotball til organisert fotball på Øssias lilleputtlag. På denne tiden så bodde jeg nærmest på løkka og kom bare hjem for å spise middag. I tillegg til fotball i alle friminutter på skolen så ble det fort 5-6 timer hver eneste dag med ballen i beina. Og det var ikke alltid det var andre enn meg på banen. Ganske mange timer ble det alene med 2-3 baller hvor man trente på de fleste ting som hadde med fotball å gjøre.

I tillegg så fikk man med seg det meste som var av sport på TV. Og det var dessverre ikke så mye. Fotball ble bare vist hver lørdag når det var tippekamp. En sjelden gang så var det Europacupfotball en onsdagskveld. Man gledet seg i uker til akkurat den kampen. Min første store helt på den tiden ble Johan Cruyff. Han gjorde ting på banen jeg aldri hadde sett før. I samme periode oppdaget jeg spillere som Gordon Banks og Jimmy Greenhof. Begge var bidragsytere til at Stoke City ble mitt favorittlag. Noe som har gitt meg mye smerte i årene deretter, for man bytter ikke favorittlag.

Min første live-opplevelse av et idrettsarrangement kom derimot på Fredrikstad stadion, og jeg var solgt fra første stund. Det jeg husker best av kampen var et fantastisk langskudd fra venstrebeinte Erik Karlsen. Ballen satt klistret helt inne ved høyre stolperot i retning klubbhuset. Litt senere, på en av kamp mot Lillestrøm, fikk jeg se en norsk utgave av Johan Cruyff. Tom Lund var stor på den tiden, og ekstra stas var det selvfølgelig for meg å få lov til og spille mot Tom Lund i hans avskjedskamp 11 år senere. Kampen endte 2-2 og både Tom Lund og undertegnede markerte seg i målprotokollen.

De siste dagene har vi sett Northug herje med resten av verdenseliten i skisporet. I Sibir så er vi også vitne til skapelsen av en ny stor norsk skiskytterstjerne. Tarjei Bø tar på en elegant måte over tronen etter kongen Bjørndalen, som nok er i ferd med å abdisere. Begge disse opplevelsene synes jeg egner seg best foran TV-skjermen. Jeg har vært tilstede både i Lillehammer 94, Ski VM 97 Trondheim og Skiskytter VM i Oslo 2000. Men man mister fort oversikten på hva som skjer, og skistjernene ser man kun i raske glimt. Bildene fra Frognerseteren under VM i Oslo i år var derimot magiske, og kanskje skal man revurdere synet på live- ski/skiskyting. Stemningen under ski-vm har vært magisk, men jeg tror aldri disse utøverne verken har opplevd eller vil oppleve det trykket flere ganger i karrieren. Generelt så er det lite trykk fra publikum når dette arrangeres utenfor norges grenser.

Men noe jeg aldri vil revurdere er opplevelsen av å se fotball live kontra det å oppleve kamper på TV. Personlig så er det for meg milevis forskjell på dette. På kampdager hjemme våkner jeg alltid tidlig. Setter meg ned med min PC (Ipad faktisk) og skummer gjennom det som er av forhåndsstoff både på web-aviser og på blogger i histen og pisten. Fire timer før kamp så reiser jeg ned på stadion. Det første jeg gjør er å gå ut på banen og suge inn lukta av stadion. Så lukker jeg øynene og reiser tilbake til de gode 80-årene. Lengselen etter selv å entre banen er fortsatt tilstede. Men det eneste jeg i dag kunne bidratt med var tyngde i angrepet.

Én time før kamp så begynner adrenalinet å boble litt mer. Hilse på gutta, men jeg er bannlyst i garderoben. Jokka Giggs har nemlig fått det for seg at jeg bringer ulykke dersom jeg viser meg i garderobeområdet før kamp. Før meg så var det Terje Jensen som fikk skylda, men etter at vi vant haugevis av kamper i fjor sommer, så var det plutselig jeg som ble syndebukken. Jeg var nemlig på ferie. Tilbake fra min ferie så røk vi på et uventet tap, og hvem fikk skylda?

Jokka Giggs er en tulling ;)

Sesongen 2010 var spesiell og spillet var ikke alltid av første klasse på hjemmebane. Ofte gikk jeg litt slukøret hjem etter et unødvendig poengtap. Alle poengtap er forøvrig unødvendige da ;) , men jeg vurderte aldri å bli hjemme neste kamp. Troen og håpet om et opprykk lå der hele tiden.

Rundt omkring i byen så ble derimot tiltroen til FFKs forventede opprykk mindre og mindre. Setningen jeg nesten hadde glemt fra egen karriere dukket oftere og oftere opp fra skuffede supportere. "Hva er det dere driver med a?"

Svaret ble alltid det samme. Vent og se! Men trodde jeg på dette selv?

Omslaget

Kvalikken mot Løv Ham var magisk. Først og fremst fordi vinden i byen snudde. Og selv fikk jeg en utrolig indre ro når Hønefoss i nesten siste sekund sikret play-off finale mot FFK. Jeg var 100% sikker på at vi skulle klare dette.

Bring it on Hønefoss, we will crush you !

Første kamp borte mot Hønefoss er noe av det største jeg har opplevd på tribuneplass. Til og med cupfinalen i 2006 blekner i forhold. Jeg satt på med supporterbussene, mest for å suge inn litt av forventningene og atmosfæren på vei opp. På Sollihøgda stoppet vi for en liten rast. Da gikk det 3-4 stk på ski forbi oss, og man skjønte fort at fotball sent i november kan by på utfordringer. På Aka Arena så ble jeg plassert på pressetribunen på toppen av hovedtribunen. Jeg skulle forsøke å formidle stemningen via cover-it live til dem som ikke hadde kommet seg til Hønefoss.

Foran meg sto standup komiker Jonas Rønning med sin velkjente megafon. Han skulle piske opp stemningen blant hjemmepublikummet. Et publikum i klart undertall, for vi hadde skapt en folkevandring fra Fredrikstad. Alle ville få med seg denne kampen. Jonas Rønning ble forresten mindre og mindre snakkesalig desto lengre ut i kampen vi var. På slutten kom det bare uttrykk som jada og møkkadommer. Mens undertegnede hadde store problemer med å holde meg i ro, der jeg satt i fiendeland. I England hadde jeg blitt grisebanket etter primalskriket da Amin dundret inn 3-0, men på Hønefoss fikk jeg være i fred.

Etter kampen møtte jeg kosten på indre bane. Begge med tårer i øynene etter en fantastisk aften. Returoppgjøret på Fredrikstad stadion den 25.november ville jeg ikke byttet bort mot allverdens stafettgull på både ski og skiskyting. Bare jeg lukker øynene og tenker på denne kampen så får jeg ståpels fra anklene til nakkefestet.Og det Celso Borges viste oss i disse kvalikkampene overgår følelsesmessig for meg prestasjonene fra både nevnte Northug og Bø. Mest fordi det betyr så mye for både klubb og by. Vi var tilbake i det gode selskap. Og stemningen og støtten gutta opplevde denne kalde novemberkvelden står ikke noe tilbake for det vi har sett av publikumsliv og støtte i Kollen de siste 11 dager. Våre gutter ble løftet frem og publikum var særdeles delaktig i opprykket. Eller hva tror dere Hønefoss-spillerne følte når de gikk ut på sin egen hjemmebane og blir møtt av et rødhvitt folkehav ? De første 18 minuttene på Aka Arena forteller meg at de var lamslåtte. Tilstedeværelsen av FFK publikummet sikret opprykket.

Og snart er det seriestart igjen. S08 vs Molde står på kjøreplanen den 18.mars. Mye viktigere er det som skjer tre dager etter. På Color Line Stadion skal vi krige mot Ålesund. Hva er det forresten med disse navna på forskjellige baner rundt omkring ? Aka Arena, Arena Sør, Komplett.no og andre kommersielle navn. Måtte vår kjære stadion for evig og alltid hete Fredrikstad Stadion, kanskje sponset av Fredrikstad kommune ;)

I løpet av vinteren så føler jeg at vi har lykkes godt med våre spillerkjøp/lån. Spillere som alle er med på å heve kvaliteten i noe som begynner å ligne en komplett tropp. Resultatene har også gitt signaler om at vi igjen er i stand til å spise kirsebær med de store. Stemningen i byen er igjen positiv, og sponsormarkedet er ikke like tørt som det var etter nedrykket i 2009. Med et salg av sesongkort på litt over 5000 så er det likevel plass til deg som ikke har bestemt deg allerede. La oss sammen gjenreise fort Fredrikstad slik det var i 2008. Gjenskap støtten du var med å gi den 25. november mot Hønefoss. Håpet er at nettopp du hjelper oss å skape noe av den stemningen vi opplevde denne magiske kvelden. 2. april tar vi imot Viking. Etter resultatene i treningskampene så kan dette bli en flott dag.

Kan jeg regne med deg denne dagen? Du kan regne med at jeg stiller opp på hver eneste hjemmekamp. Og sammen skal vi skape en stemning som skal løfte FFK og lamme våre motstandere. Vi skal gjenreise Fort Fredrikstad.

Jeg er med ?
Er du ?

For egen regning,

Jan Rafn