Alle fotballspillere med tilknytning til Fredrikstad har en felles drøm i løpet av karrieren. Det er å en gang entre Fredrikstad Stadion til øredøvende jubel fra over 12.000 tilskuere. 12.000 tilskuere som vet hvem du er og hva du er god for. Noen ganger er de med deg, mens man på Fredrikstad stadion, som på mange andre arenaer rundt omkring i Norge, også er imot deg.

Men hvor lett er det egentlig å oppnå denne guttedrømmen ?

Tar man en tur på en knøttetrening rundt i distriktet så ser man at det kryr med ivrige småpjokker (og jenter) som iherdig forsøker å mestre verdens vakreste sport. Og de aller fleste av disse vet godt hvem Tarik, Celso, Gamboa eller Staw er. De ser seg selv i samme rolle som sine helter en gang i fremtiden.

Merkelig nok har ikke dette forandret seg opp gjennom årene. Selv tilbrakte jeg uhorvelig mange timer på løkka bak Gudeberg skole, enten alene eller sammen med kamerater, hvor jeg så meg selv sette en avgjørende straffe i cupfinalen på Ullevål. Etter treninger på Øssia ble jeg ofte stående igjen og trene med de samme indre bildene rullende på netthinna. Jeg setter den avgjørende straffa og lar meg hylle av publikum. Slik var det også med dagens helter på FFK. Felles for alle er at de har hatt sine forbilder og drømmer en gang i tiden, akkurat slik mange unge har det i dag. Men forskjellen på dem og mange av dagens unge spillere, er at de har tatt det siste steget. Kommet gjennom det berømte nåløyet og havnet i rampelyset til både glede og av og til en belastning.

Hvis vi skal leke litt med tall så skal jeg prøve å beskrive hvor stort eller lite dette nåløyet er.

FFKs målsetning er å ta opp 1 juniorspiller i A-stallen hvert år. Da snakker vi om spillere som naturlig har gått gjennom klubb, sonelag, byprosjektet, jr-laget og så fortjent kjempet seg til en plass i a-stallen. Denne spilleren vil da være 1 av ca 22 jr-spillere. Altså ca 4-5 % sjanse for å være den utvalgte.

Men før jr-laget så var man innom byprosjektets i 2 alders trinn. Yngste og eldste bylag. Her er stallene litt større, og rulleringen er litt mer omfattende. Totalt kan man regne med at det er ca 60 spillere på de 2 bylagene til sammen. Av dagens 24 jr-spillere er det 15 som har lokal forankring fra småklubbene i byprosjektet. Det vil si 15 av 30 fra eldste bylag. 50 % sjanse for å komme på bylaget. Rent statistisk så vil ca 2-4 % av disse spillerne på eldste bylag komme gjennom nåløyet. Utskiftingen fra yngste til eldste bylag er også ganske stor da en del spillere utvikler seg senere, mens andre stopper opp i sin utvikling.

Så er det selvfølgelig også et nåløye til som skal passeres før man er med på byprosjektet. De første treningene jeg selv observerte i 2003 var kaotiske. Rundt 100 spillere kjempet om 30 plasser, og da begynner oddsen for å være en av de utvalgte å bli ganske små. Spesielt også når man regner med at disse spillerne igjen har kvalifisert seg i egen klubb for å delta på de første uttagningene til byprosjektet. Så hvis man ser på realismen i drømmene til våre håpefulle er ikke sjansen overveldende stor. Likevel er det fantastisk å se den glede og entusiasme man ser rundt på alle arenaer i distriktet. Nåløyet blir også trangere desto bedre FFK gjør det på tabellen. Ropet fra supporterne om bruk av lokale talenter forsvinner raskt når laget gjør det bedre og bedre. Fotballmarkedets kollaps har også gjort tilværelsen enda tøffere for de lokale heltene som ønsker en plass i rampelyset. Spillere som Gamboa, Celso, Hussain, Ruud Tveter og Jabbie kommer som friske pust inn i klubben samtidig som dette medfører at nåløyet ytterligere skrumper inn. FFK har ”heldigvis” en økonomi som tilsier at dyre spillerkjøp ikke lenger er en del av hverdagen. Vi må finne talenter på ”tilbudshylla”, og håpe at vi noen ganger finner gull. Og gull har vi blitt flinke til å finne. Jokke Jonsson har som sportsjef/scout gjort en fantastisk jobb de siste årene. Feilinvesteringer på spillerfronten er nærmest historie, og flere av investeringene vil vise seg å bli meget verdifulle for klubben. Dette fordi klubben gjennom Jokke har sett viktigheten av kartlegging og kontaktnett. Paradoksalt så går dette utover våre egne lokale spillere. Vi har mange lokale talenter i klubben som garantert hadde fått muligheter dersom vi ikke hadde rykket opp i 2010. Spillere som Simen Standerholen og Eirik Laabak har begge i år vært på G-18 landslaget. Men spilletid på a-laget har det blitt lite av i år. Ole Strømsborg har vært i søkelyset og sågar på prøvespill for Adeccoklubben Randaberg. Selv har vi hatt en klar konkurrent til Ole på prøvespill, nemlig Kevin Dure.  De fleste jr-spillerne er selvfølgelig klar over at man ikke får muligheten bare fordi man er lokal. Og slik må det også selvfølgelig være. Utfordringen til FFK og andre klubber i samme situasjon er at det er umulig økonomisk å tilby kontrakt til alle de spillerne som kanskje en dag er gode nok for stallen.

Men det er flere veier til Rom, eller i denne sammenheng til Tippeligaen. Overganger eller utlån til klubber i Adecco, 2. eller 3.div kan også være en vei å gå. Husk at Stabæk med nesten samme mannskap gikk fra 5. div og opp i Tippeligaen. Spillerne modnet underveis og var klare til å ta nye steg samtidig med klubbens utvikling. Et ferskere eksempel finner vi noen padletak oppover Glomma. S08 har til tross for litt varierende resultater siste tiden tatt Tippeligaen med storm. Veldig få av dagens spillere har hatt erfaring tidligere med spill på øverste nivå. Kvik Halden har begynt en vandring mot Adecco som ser meget spennende ut. Dette med mange spillere som for få år siden ikke ble funnet gode nok for FFK. Spillere som Dardan Mehmeti, Fabian Andersen, Marius Slydal, Faton Hoti, Gustav Holmes, Christian Halvorsen og Jonas Becken ble alle veiet og funnet for lette for FFK. De har tatt utfordringen og ikke bli overrasket om flere av dem en dag spiller i TL. Som sagt så finnes det flere veier til målet, og man må bare ikke gi opp dersom man møter litt motgang.

Det er garantert spillere i lavere divisjoner som har egenskaper til å spille høyere. Ofte står det viljen og kanske mulighetene. Viljen til å bruke noen ekstra timer i uka utover organisert trening. Gå på trening for å trene og ikke bli trent. Bevisst trene på ting man ikke behersker, eller trene på ting man er ekstremt god på. Spesialisere seg i tidligere alder. Mulighetene for å delta i en treningskultur som utvikler deg. Da må man nemlig trene og spille med folk som er bedre enn deg.

I dag blir de fleste gode spillere i småklubbene brukt på sentral midtbane. Kanskje skal man prøve å utvikle backer tidligere. Dette er en stor mangelvare i dagens moderne fotball. En rask venstrebeint spiller vil kanskje ha en mye lettere vei til a-laget som venstreback enn sentral midtbane. Så budskapet til alle dere som en gang ønsker å bekle den rød/hvite drakta, eller hvilken som helst annen TL-drakt for øvrig, er at det som regel alltid er opp til deg selv. Bruk litt mer tid på treningsfeltet. Kanskje må du forsake venner innimellom, eller si nei til ting du har lyst til fordi det er trening. Dette er garantert ting alle på dagens FFK-lag kjenner seg igjen i, og som har preget tilværelsen siden de begynte å ta sine drømmer alvorlig.

Men selvfølgelig må FFK være flinkere til å lage gode rammer for dagens unge spillere på vei oppover. Dette er vi godt i gang med, og allerede i løpet av 2012 vil vi se resultatene av dette. Trond Amundsen vil ha ansvar for spillerutvikling for unge spillere i klubben. Nytt treningsanlegg vil se dagens lys i løpet av 2011/2012 med klar tilknytning til FFKs yngre. Ambassadører som Tor Trondsen vil på et tidlig tidspunkt komme inn i de lokale klubbene med kompetanse man i dag ikke har. En rolle flere vil bekle i tiden som kommer, og som har blitt meget godt mottatt i de klubbene som i dag er under Tors paraply.

Guttelag vil mest sannsynlig startes i 2012. Og alle disse tingene vil gi bedre grunnlag for å fremdyrke klubbtilhørlighet og vinnerkultur.

Så utfordringen går til alle med drømmer om spill i verdens vakreste drakt.

Har du det lille ekstra som skal til for å komme gjennom nåløyet ?