For et jubileumsår det var for klubben vår. Det meste gikk vår vei, vi vant og vi vant, slo de andre topplagene hjemme på rekke og rad, og med det beviste vi at vi var gode nok for opprykk. Hele fotball-Norge fulgte med og fra flere hold ble det uttalt at FFK var ønsket tilbake på øverste nivå i landet. Den eneste skikkelige ripa i lakken var at vi i de TV-overførte kampene mot Sandefjord ikke var i nærheten av vårt beste spill. Men sesongen under ett endte med nok et opprykk, og med nok en opprykksfest. Hele byen viste at aristokratene fortsatt er fulle av liv, og byfesten var uforglemmelig (til og med Marcus husker deler av den.)

Nå er FFK tilbake i eliteserien, og det blir spennende å se hva som skjer i tiden som kommer. Vi er alle spente på hva som vil skje i sesongen som starter 12. april. Spørsmålene er mange. Hvordan ligger vi an i forhold til de andre lagene? Hva er vi gode nok på? Hva må vi bli bedre på? Hva mangler vi? Men noe er sikkert, og det er at vi har et trenerteam av toppklasse og med erfaring fra dette nivået. Eggen vet hva som skal til, og han, som alle oss andre, vil at FFK skal gjøre en god figur i tippeligaen. Støtten fra våre sponsorer og tilhengere gjør det mulig for klubben å hente noen spillere til, og når april kommer, skal vi være godt rustet til krig, for at det må kriging til er det ikke tvil om.

Selv er jeg veldig innstilt på å gjøre nok en god sesong i klubben. Det er usikkert hvor på banen jeg kommer til å spille, for sjefen har luftet alt fra midtbane til stopper, fra stopper til høyreback, fra høyreback til ving. Det eneste jeg ikke har hørt snakk om er keeper og høyrebenk, og det er bra, for det er posisjoner jeg ikke er sugen på å innta.

Vi trener bra om dagen, og jeg regner med at de økte treningsmengdene vil føre til at jeg kommer i bedre form enn jeg har vært tidligere. I tillegg har jeg fjernet mandlene, så jeg satser på en ny kjempesesong. Jeg må være såpass ubeskjeden og si at jeg har vært svært fornøyd med mine to første sesonger i FFK, med unntak av at jeg har slitt med sykdom utover høsten begge årene. Med bedre grunnlag og uten mandler håper jeg at jeg også kan restitueres fortere.

Jeg ser vel på meg selv som midtbanespiller, men stoppere kan også bidra offensivt. Vi får se hva sesongoppkjøringen bringer, og Eggen er den som bestemmer, og om han mener at det er best for klubben at jeg spiller stopper, så er det ikke tvil om at jeg hører på det og møter opp som forsvarsklippe. Jeg skal prestere enda bedre i år, være i bedre form, og være, om mulig, mer tent.

You will never walk alone.


Roger