Da er det kanskje litt merkverdig at laget tippes så langt ned som 9. plass?

Det er kanskje også det, og om Kjetil Rekdal klarer å få ut maksimum av samtlige spillere i troppen, og man slipper utenomsportslig tull, så har Enga faktisk gode muligheter til å havne vesentlig lenger opp på tabellen. Men det er nå engang Enga det er snakk om, og klok av skade er det vel naivt å tro at klubben vil gå løs på en rosenrød sesong. Og til tross for mange nyervervelser, et stort potensiale (?) og Klanen som 12. mann, så sitter vi med en følelse av at Enga er bedre på papiret enn i praksis.

Mange sikter til Engas forsterkninger når de ønsker å forklare at laget kan kjempe om medaljer i år. Men er forsterkningene virkelig så store at man kan snu et bunnlag til å bli et noenlunde stabilt vinnende lag? Helt overbeviste er vi vel ikke. Ardian Gashi er selvsagt en fantastisk god fotballspiller, men selv om han nå er kjøpt inn på permanent basis, så spilte jo han også store deler av fjorårssesongen i Enga. Dessuten er han fremdeles ung – kanskje for ung til å kunne bære midtbanen som en slags sjef? Rekdal har på den andre siden rutinen, men henger ikke like godt med lenger på tempo. Per Egil Swift er hentet inn fra Lyn. Swift hadde derimot en laber sesong i fjor og kan tydelig virke å være på hell, selv om han nok blir en forsterkning. Når det gjelder Tor Henning Hamre ser vi ikke helt hvorfor han får så mye spalteplass. Scoret riktignok drøssevis av mål i toppdivisjonen i Estland, men vil merke at nivået på motspillerne i Tippeligaen er flere klasser høyere. Er heller ikke lenge siden Hamre spilte i Norge. Da var han benkesliter for Mandalskameratene i 1. divisjon… Så har vi Danield Fredheim Holm som er hentet inn fra Skeid. Et enormt talent, men er fremdeles veldig ung og vil ventelig prestere ustabilt sin første sesong i Tippeligaen. Får antagelig en spissrolle, men vil han bli noen storscorer i første forsøk på dette nivået? (Var langt i fra noen goalgetter i fjor for Skeid, men har selvsagt andre kvaliteter). Når det gjelder keeper Pa Dembo Touray så er han spennende, men det var vel samtidig en grunn til at han ble benket i Djurgården. Ser derimot til å ta fra Øyvind Bolthof plassen mellom stengene – uten at det er noen stor prestasjon i seg selv. Og skal jeg gidde å nevne Runar Normann og hvilke farer Enga har utsatt seg frivillig ved å hente inn ham? Normann er riktig nok en habil fotballspiller når han vil og er i slag, men veid opp mot sin noe spesielle personlighet og fremtoning, så spørs det om det er verdt å ta sjansen…

Vålerengas fordel er at spillerstallen anno 2004 er ganske bred sammenlignet med de fleste motstanderne. Rekdal tåler langt flere skader i år kontra i fjor – det blir vanskelige laguttak da mange profilerte spillere må slite benken. Men kanskje kan det samtidig være en kilde til nytt internt uro i klubben?

Kjetil Rekdal er en sjeldent god teoretiker. Samtidig har han fått mye kritikk for sin trenergjerning i praksis i Enga. Sannsynligvis er det heller ikke veldig gunstig å opptre som spillende trener på dette nivået. Rekdal står også oppført som spiller i år, men kanskje er det best at han for det meste holder seg på sidelinjen?

Vålerenga er solide defensivt og spilte i fjor veldig gjerrig fotball. Men samtidig spilte laget fantasiløst og nesten planløst i det offensive. Dette blir Rekdals største utfordring i år – å skape et fundament for en klarere offensiv filosofi. I fjor virket det meste å bli basert på tilfeldigheter. Det så ikke pent ut, og var heller ikke særlig effektivt.

Keeperduellen ser ut til å vinnes av nykommeren Pa Dembo Touray. Hvert fall sånn i utgangspunktet. Bolthof sine tabber borte mot Newcastle (selv om han ikke vil innrømme at dette var tabber selv) var nok den berømte dråpen som fikk begeret til å rene over. Touray med sin enorme fysikk blir et artig bekjentskap, dog fortsatt et ubeskrevet blad – og samtidig veldig ung for å være keeper på dette nivået (23 år).

I forsvar er det ingen tvil om hvem som er sjefen: Erik Panzer-Hagen. En oppofrende spiller som gir alt i duellene. Sliter derimot noe på tempoet. Viste i kampene mot Newcastle hvor god han kan være på sitt beste. Spørsmålet er om han klarer prestere stabilt på det nivået. Nykommer David Brocken bringer mer rutine inn i forsvaret og blir en god forsterkning på backen. Tom Henning Hovi har trolig sett sine beste dager, men er likevel en favoritt hos Klanen og holder vel kanskje fremdeles ok standard. Ronny Døhli og Kjetil Wæhler er også forholdsvis trygge bakover. Minuset ved Enga sitt forsvar er at veldig få har noe å bidra med i det offensive spillet – noe som er veldig viktig i forhold til å skape overtall fremover på banen og komme til sjanser. Der slet Enga i fjor, og vil trolig også gjøre det i år.

Det finnes drøssevis av midtbanespillere i laget – og mange av dem er meget gode. Men klarer Rekdal å plukke ut de rette fra kamp til kamp samtidig som man får samkjørt et slags mønster? Det blir spennende å se. Rekdal selv bør nok stille ganske langt bak i køen, mens Ardian Gashi blir den som skal fronte midtbanen. Jørgen Jalland er en spiller som fort kan blomstre og bør få tillit. Begge disse er derimot urutinerte på dette nivået, så det er nærliggende å tro at Swift tar plass ved siden av de for å veie opp med litt erfaring. Runar Normann er sikkert heller ikke hentet inn for å varme benken. Får hvert fall ikke håpe det for Enga sin skyld, for da kan det fort bli tumulter… David Hanssen leverte en svak sesong i fjor, og bør skjerpe seg for å beholde plassen. Konkurransen er en helt annen i år. Glem heller ikke Thomas Holm og Tommy Edvardsen, samt Freddy dos Santos og Danield Fredheim Holm (halvbroren til Thomas Holm). De to sistnevnte er dog mest aktuelle i spissroller, sannsynligvis.

Og på spissplass får de to nevnte konkurranse av Tor Henning Hamre. Sistnevnte er et veldig usikkert kort. Er god foran motstanderens mål, men tempoforskjellen fra Estland vil nok prege ham. Morten Berre er også et alternativ. Flere gode individualister, men det føles som at Enga også i år mangler en typisk måltyv som kan avgjøre de jevne matchene.

Mange i og rundt Vålerenga krever mye av laget i år. Men å gå fra å være et lag som har fått smaken av nederlagt under huden til å bli et lag med vinnerkultur over en sesong er en utfordring. Det blir spennende å se om Kjetil Rekdal klarer å forvandle klubben så fort. Årets sesong vil bli en slags eksamen for ham.

Et annet viktig poeng er at Vålerenga har hatt en veldig uvanlig oppladning til sesongen, noe som har vært uvant for klubben og man ikke helt vet hvordan vil slå ut for spillerne gjennom en lang sesong. Årsaken er, eller rettere sagt var, kampene i UEFA-cupen mot Newcastle som tvang fram en slags formtopp for Enga på et tidspunkt som vanligvis preges av beintøff grunntrening i Norge. Klarer de derimot å holde seg på nivået de viste i kampene mot Newcastle, så vil dette tipset om 9. plass bli sett på som en vits ved sesongslutt…

Vårt tips: 9. plass
Plassering i fjor: 12. plass

Trener: Kjetil rekdal
Stadion: Ullevaal Stadion, kapasitet: 25 400
Møter FFK: 02/05 FFK-VIF kl 18.00, 08/08 VIF-FFK kl 18.00

Offisiell hjemmeside: Vålerenga IF
Supporterklubb: Klanen
Øvrige nettsider: VPN (Vålerenga på nett)

Forventet lagoppstilling (4-4-2): Pa Dembo Touray – David Brocken, Erik Hagen, Tom Henning Hovi, Kjetil Wæhler – Ardian Gashi, David Hanssen (Jørgen Jalland), Per Egil Swift, Morten Berre (Runar Normann) – Freddy dos Santos, Daniel F. Holm (Tor Henning Hamre)

Overganger:
Inn:
Per Egil Swift (Lyn)
Tor Henning Hamre (Flora Tallinn, Estland)
Glenn Atle Larsen (klubbløs)
Ardian Gashi (Ørn/Horten)
Runar Normann (klubbløs)
Dembo Tourray (leid fra Djurgården, Sverige)
Erlend Johansen (Brann)
David Brocken (Schoten, Belgia)
Daniel Fredheim Holm (Skeid)
Roger Almås (Stord/Moster)
Ut:
Karel Snoeckx
Raio Piiroja
Abdoulaye M'Baye
Lars Bohinen (lagt opp)
Kristen Viikmäe (Flora Tallinn, Estland)
Trond Inge Haugland

Vålerengas treningskamper 2004:

Onsdag 21. januar:
Skeid - Vålerenga 1-3 (0-2)
Mål Vålerenga: Freddy dos Santos (straffe), Morten Berre og Espen Næss Lund Mål Skeid: Henrik Salveson

Lørdag 24. januar:
Vålerenga - Stabæk 3-1 (2-0)
Mål: 1-0 Morten Berre (3), 2-0 Freddy dos Santos (7), 3-0 Freddy dos Santos (straffe, 50), 3-1 Thomas Finstad (59)

Lørdag 31. januar:
Vålerenga - Odd Grenland 3-0 (3-0)
Mål: Glenn Atle Larsen, Jørgen Jalland og Freddy dos Santos.

Lørdag 7. februar:
Lyn - Vålerenga 1-0 (0-0)
Vallhall
1500 tilskuere
Mål: 1-0 Peter Markstedt (55)
Rødt kort: Per Egil Swift (25), Vålerenga

Lørdag 14. februar:
Vålerenga - Lillestrøm 2-1 (0-0)
Vallhall
Mål: 0-1 Arild Sundgot (61), 1-1 Freddy dos Santos (74), 2-1 Tor Henning Hamre (89).

Tirsdag 17. februar:
Strømsgodset - Vålerenga 2-3
Vallhall
Mål: 0-1 Daniel Fredheim Holm (8), 1-1 Kim Larsen (str. 28), 2-1 Kenneth Karlsen (33), 2-2 Freddy dos Santos (58), 2-3 Lars Erik Martinsen (selvmål 90).

Tirsdag 9. mars:
Brøndby (Danmark) - Vålerenga 3-0 (1-0)
Mål: 1-0 Karsten Johansen (24), 2-0 Martin Retov (51), 3-0 Kasper Lorentzen (89).

Fredag 19. mars:
Tromsø - Vålerenga 2-0 (1-0)
La Manga
Mål: 1-0 Lars Iver Strand (30), 2-0 Ole Martin Årst (59)

Tirsdag 23. mars:
Vålerenga - Fredrikstad 0-0
La Manga
Gult kort: Tom Henning Hovi, David Hansen, Vålerenga, Roger Risholt, Simen Brenne, Fredrikstad.

Fredag 26. mars:
Gefle (Sverige) - Vålerenga 4-2 (1-0)
La Manga
Mål: 1-0 (41), 2-0 (61), 2-1 Per Egil Swift (64), 2-2 Ardian Gashi (70), 3-2 (80), 4-2 (89).

Søndag 4. april:
Lillestrøm - Vålerenga 2-2 (0-1)
Åråsen
Mål: 0-1 Per Egil Swift (str.44), 0-2 Ardian Gashi (50), 1-2 Arild Sundgot (77), 2-2 Sundgot (81).
Dommer: Brage Sandmoen, Kjelsås.
Gult kort: Frode Kippe, Emille Baron, Lillestrøm. Jørgen Jalland, Vålerenga.