Naivitet er et ord som har gått igjen hos mange i beskrivelser av FFKs opptreden før seriestart. FFK er trolig lei av ordet, men utad virker det dekkende og vel så det. Planløst er et annet beskrivende begrep. Uerfarenhet er et tredje.

Naivitet. Det må i beste fall kalles naivt når man ikke forsterker forsvaret etter at man har rykket opp til Tippeligaen. Forsvarsrekka for to år siden, da vi spilte mot Grindvoll og Eidsvold Turn i 2. divisjon, var knapt noe dårligere enn dagens som møter angrepsspillere fra Rosenborg, Brann, Lillestrøm og resten av eliten. Det er ganske uforståelig ettersom FFK hadde ambisjoner utover det å bare delta i Tippeligaen. FFK ville heve seg og havne på trygg grunn. Her stemte ikke ord overens med handling. I fjor hadde FFK flyt og marginene med seg. En forsvarskjempe i Tore Pedersen la støvlene på hylla (han spilte riktig nok ikke mange kamper i fjor). I Tippeligaen er samtlige lag veldig mye bedre offensivt enn i 1. divisjon. Dette må Eggen ha visst om, like fullt ble det ikke gjort de store grepene. Det bringer oss over til det andre nøkkelbegrepet:

Planløst. Eggen gikk tidlig ut i media, slo seg på brystet og proklamerte at FFK skulle hente gode spillere. Han uttalte blant annet at FFK ville være i fare dersom man kun hentet inn middels Tippeligaspillere. Ikke var han redd for å offentliggjøre sin ønskeliste heller og med det kom også forventningene. Velkjente fotballnavn var på leppene våre, men Eggen dro sjeldent fram defensive spillere. Visst ble Thomas Pereira nevnt, men hvor realistisk var egentlig det? Pereira hadde akkurat skrevet under ny kontrakt med Viking og ville trolig kostet et par millioner. Det virket rett og slett som at FFK ikke tok den defensive biten på alvor. Dette inntrykket forsterket seg jo nærmere seriestart man kom. Eggens snakk om at spillere med middels Tippeligakvalitet var for dårlig, satte tydeligvis ikke hindringer for at en middels 1. divisjonsspiller i Løvland fra Hønefoss fikk prøvespille. I tillegg kom en midtbanespiller fra 2. divisjonsklubben Kvik Halden til byen for å prøvespille – som forsvarsspiller. Det samme skjedde med en tysker, etter anbefalinger fra agent-lærlingen Tore Pedersen. Tyskeren var etter rapportene å dømme ikke bedre enn en hvilken som helst 2. divisjonsspiller i Norge.

Det var heller ikke imponerende å bevitne hvordan FFK opptrådte i forhold til å sikre seg Toni Kallio. Den finske venstrebacken ble invitert på treningsleir for å spille én treningskamp kort tid før overgangsvinduet smalt igjen. FFK bestemte seg for å gå i forhandlinger med Kallio og HJK. Det så ut til å løse seg, men så skadet Kallio seg. Det ble ingen overgang og samme dag smalt overgangsvinduet igjen. FFK stod uten venstreback. Selvsagt er dette uheldig, men like selvsagt virker det utrolig klønete å vente så lenge. En venstreback burde vært på plass lenge før dette. Det finnes ikke unnskyldninger. Enten har man bestemt seg for å skaffe en spiller i en viss posisjon, eller så har man ikke. Det virket så altfor tilfeldig med FFK. Det samme gjelder i midtforsvaret. Har Eggen og FFK virkelig gått ut i fra at vi ikke skulle få én eneste skade eller suspensjon i forsvaret denne sesongen? Det kan virke slik. Det hører ingen steds hjemme når man må omskolere to midtbanespillere til forsvarsspillere midt i sesongen fordi én midtstopper er ute med langtidsskade! Det er hva som kaller planløst.

Uerfarenhet er det tredje begrepet, og fungerer også som en slags oppsummering av det som er poengtert ovenfor. Det er snakk om både uerfarenhet som klubb i forhold til å drive en toppklubb, samt uerfarenhet på individnivå – både ledere og spillere. Knut Torbjørn Eggen har riktig nok en viss erfaring, selv om den begrenser seg til å knive om å overleve i Tippeligaen med et ressurssvakt Moss-lag noen år. Han burde visst bedre. Kanskje tok han for lett på oppgaven. Kanskje har han måttet jobbe innenfor et for dårlig og uerfarent miljø. Eller kanskje er de andre lagene rett og slett kommet mye lenger enn FFK.

Likevel er det på spillersiden uerfarenheten kommer best til syne som helt åpenbar årsaksforklaring på de sviktende resultatene. Men årsaken til det igjen hviler på ledelsen. Når lagets kaptein og en av de få spillerne i troppen med erfaring fra Tippeligaen, Tor Trondsen, går ut i media før seriestart og etterlyser flere spiller med rutine – ja, da burde ledelsen tatt signalet mer alvorlig. Roger Risholt sa det samme. Ingenting skjedde.

Har det gått på lykke og fromme?

I vårt omdiskuterte tabelltips før seriestart belyste vi akkurat problemene som kunne komme som følge av den urutinerte spillerstallen på dette nivået: ”…hvordan vil det unge mannskapet respondere på en eventuell poengfattig start på sesongen?” – dette ble i særdeleshet dratt frem etter å ha studert terminlisten som gav oss dårlig med forhåpninger om poeng i de første kampene.

Laget hang derimot godt med i banespillet mot LSK i 1. serieomgang og mot et sjeldent tamt RBK-lag i den påfølgende. Deretter rante vi med oss tre poeng i Molde, men på hjemmebane raknet det hver gang – stort sett på bortebane også. Spillerne begynte å bli nervøse når kampene vippet, uerfarenheten ble så altfor tydelig. Det ble i det hele tatt veldig tydelig at laget manglet spesielle enkeltspillere; ledere med pondus og erfaring fra høyt nivå som kan beholde fatningen, roen og styre skuta inn i den avgjørende fasen av kampene. Det har ikke FFK hatt. Bare tre-fire spillere hadde hva man kan kalle bred erfaring fra Tippeligaen: Roger Helland, Tor Trondsen, Simen Brenne og Christian Petersen. De to sistnevnte har utelukkende spilt for et lag som konstant har slitt i bunn og aldri vært med å prege Tippeligaen. Skulle dette virkelig holde?

Hele fotball-Norge, foruten patrioter i Fredrikstad inkludert byens største avis, var rimelig sikre på at dette laget på ingen måte var godt nok til å overleve i Tippeligaen. De andre lagene var rett og slett såpass mye bedre. FFK ble dømt nord og ned. Og det var en grunn til det.

Forsesongen ble nærmest en parodi når det kommer til spillerkjøp. Det ble i kjent Fredrikstad-stil snakket høylytt om både den ene og andre toppspilleren. Vi vet ikke hvor nærme FFK eventuelt har vært med å sikre underskriften til noen av disse, men det er heller ikke så veldig interessant. Faktum er at vi ble sittende igjen med alt annet enn vi hadde blitt forespeilet av den sportslige ledelsen.

Simen Brenne ble førstemann inn i stallen. Etter lange forhandlingsrunder med Moss, ble klubbene til slutt enige om en overgang. Hvor mye FFK måtte ut med ble holdt hemmelig, men det hevdes at summen skal ligge rundt millionen. Hvis det er tilfelle så tviler vi ikke på at styret på Melløs sitter og gnir seg i hendene – med god grunn. Brenne er en god fotballspiller, men etter en sesong hvor han knapt markerte seg i 1. divisjon, mistet plassen på U21-landslaget og i tillegg bare hadde én sesong igjen av kontrakten – så virker det litt panisk av FFK. Brenne ville antagelig signert gratis for FFK ett år senere. Det burde FFK hatt tid til å vente på, for førsteprioritet foran møtet med Tippeligaen burde vært å sikre seg virkelig erfarne ledertyper. Brenne-handelen er selve symbolet på feil ressursbruk.

Harry Hansen uttaler til Fredriksstad Blad (7. juli) at FFK kunne brukt mer penger på renommerte spillere, ”…men da hadde vi ikke kunnet hente så mange som vi gjorde”. Det er nettopp det dere gjorde feil, Hansen. Når man rykker opp til Tippeligaen, og har penger på bok, så skal man ikke prioritere å kjøpe spillere for fremtiden som kan fylle opp benken. Det får komme senere. Å kjøpe fri en spiller som Dag Frode Hornseth var aldri nødvendig. På benken kunne man heller plassert spillere som allerede var i stallen. FFK har et juniorlag som kjemper i toppen av interkretsserien med mange gode fotballspillere.

FFK skal derimot ha skryt for at de fikk napp på Brian West. Han er utvilsomt en god fotballspiller, en fin person og akkurat hva FFK trengte. Tero Koskela har også vist gode takter, men som spillertype var han ikke det FFK først og fremst trengte. Og det er her FFK har feilet. Spillertypene som har ankommet har vært feil, med unntak av West.

Vi skal likevel ikke hugge hodet av verken Eggen, Hansen, Ahlsen eller andre på klubbhuset. De har sikkert gjort sitt beste, men det har ikke vært godt nok i år. De har gjennom de to siste årene vist at de mer enn duger, og man kan ikke lykkes hver gang. Livet er som fotballen, en tur med berg og dalbane. Hvetebrødsdagene kunne ikke vare for alltid. Nedturen måtte komme.

Det som er frustrerende er at man sitter med følelsen av at FFK var unødvendig dårlig forberedt før seriestart. Det sies at det er lett å være etterpåklok, men det er nettopp det som ble poengtert at var for svakt før seriestart som har vist seg å stemme. Dessverre. Og dette er ting vi mener det må ha vært mulig å gjøre noe med.

Nå er det derimot for sent. Og vi kan ikke annet enn å oppfordre folk til det samme man gjør i en velkjent FFK-sang:

I gode og onde dager skal vi trofast møte opp!

Så får vi håpe det holder…