Det er en kjempeprestasjon av hele klubben å snu dette sånn som det ser ut nå, men vi er ikke i mål ennå. Etter en vårsesong med hederlig innsats, men med dårlige resultater gjorde klubben viktige grep som var helt avgjørende for at vi per i dag ligger over streken. Jeg tenker selvsagt på at Piiroja, Bora og Enerly ble hentet inn. Alle tre er rutinerte spillere som har vært ute en vinternatt før (og kanskje sågar en sommernatt på brygga). Tryggheten deres førte i tilegg til at vi andre har hevet oss til solid spill.

Wade begynner også å bli varm i trøya, og nå spiller vi med en helt annen autoritet og erfaring bakover, og vi har blitt mye gjerrigere, spesielt på dødballsituasjoner. Vi slapp inn 2,5 mål i snitt på de første 15 kampene (til og med Lillestrøm), og etter det har det snittet gått ned til omtrent ett mål per kamp (8 mål på 7 kamper). Det er klart det blir flere poeng da, for mål skårer vi jo nok av, faktisk på høyde med Tromsø og Vålerenga, og langt flere enn Lyn, og disse lagene kjemper i motsatt ende av tabellen.

I våres laget vi 9 mål på fire etterfølgende kamper, og kom ut av det med ett – 1 - poeng. På de fire siste kampene har vi skåret 8 mål og puttet 10 poeng i sekken, mot mange av de samme lagene, faktisk. Det er klart det blir selvtillit av slikt, og da kommer gnisten og den fantastiske lagmoralen vår til sin rett. Og, ikke minst, så kan vi gi tilbake litt glede til vårt herlige publikum som har møtt opp i sol og regn, trosset all motgangen og løftet oss opp fra gjørma. Det at dere støttet oss mest når vi fortjente det minst varmet og fikk oss til å reflektere litt dypere over hva vi driver med. Det er jo klart at Tippeligaen har gitt mersmak, og jeg tror alle har jobbet litt hardere for at spill på det høyeste nivået i Norge skal bli en realitet også i 2005.

Vi er ikke langt fra målet, og dette skal vi jammen klare, selv om det helt klart kommer til å koste enda mer svette og blod, og kanskje sågar flere tårer, enn det har gjort den siste tiden. Men, vi har endelig skjønt hva som kreves, og selv om det kan gjøre vondt fra tid til annen, så kan ikke fysisk smerte måle seg med psykisk smerte. Det var ikke lett for spillerne å forholde seg til den konstante følelsen av at man var i ferd med å svikte alle de som hadde trodd på oss, fra trenere, til supportere, sponsorer og støtteapparat. Nå gir vi i alle fall alt, og det gjør det lettere å gå rundt med hevet hode, og det skal vi gjøre ved sesongslutt også. Vi har vanskelig kamper igjen, men det at vi endelig har senket skuldrene og dermed ikke må overvinne oss selv i tillegg til motstanderne i hver kamp gjør oppgaven betraktelig mer overkommelig. Jeg sa det i fjor, og jeg sier det igjen: Ønsket om å oppleve gleden ved å vinne må være større enn frykten for å tape for at man skal kunne lykkes. Vi er sugne på mer feiring, og det er et godt utgangspunkt for videre suksess.

Av enkeltspillere vil jeg trekke frem publikum, ja dere supportere, for dere har vist at dere er den beste 12 spilleren i Tippeligaen, uten tvil. Forsett der og vi skal prestere sammen med dere på samme måte som vi har gjort i det siste. Det er en flott opplevelse å løpe rundt på Fredrikstad stadion foran 10000 enormt engasjerte entusiastiske Fredrikstadfolk. Eggen sa i et intervju at vi kan bli en av de 6-8 beste klubbene i Tippeligaen og det er jeg helt enig i. Vi har entusiasme, historie, snart ny stadion, en god spillerstall som bare blir bedre og bedre, god økonomi og mer til.

For min egen del er jeg kjempefornøyd med sesongen. Jeg har vært stabil god, selvfølgelig med unntak av enga og rbk borte. I de kampene var jeg fryktelig dårlig, og det er vel mine 2 verste kamper for FFK. Kampene mot Viking hjemme og Stabæk borte var under pari, men ellers har jeg prestert jevnt bra, i mitt perspektiv. Det er oppløftende at jeg har klart å luke vekk mange av de 7 eller 8 dårlige kampene jeg hadde de to foregående sesongene. Føler at det har vært viktig for klubben også. Jeg er glad for at det har gått så bra, og jeg er stolt over at jeg endelig kan si at jeg er en god Tippeliga-spiller som presterer over tid. Personlig synes jeg Bodø kampen er en av mine bedre kamper, til tross for at kritikken i avisene ikke var deretter. Det var vel en kamp jeg ikke var så synlig i kanskje, men en kamp det smakte deilig blod fra.

Vi har stått sammen en for alle og alle for en (ok, jeg tok den fra de tre musketerene), og det skal vi jammen meg gjøre til siste slutt også.

Rger
- som endelig fant veien til tastaturet igjen

P.S. Gratulasjoner går til broder Kai som var med på opprykk til Tippeligaen med Start.
P.P.S. Hyggelig også med opprykk for Gjermund Borger Hansen og Lars Petter Hansen.
P.P.P.S. Veldig synd at FK Arendal rykket ned.