1. plass: ROSENBORG
Årets tabelltips på FFKSupporter.net er som du sikkert har lagt merke til av den forutsigbare sorten. Derfor har vi også plassert Rosenborg på tabelltopp. Vi tror trønderne tar sitt 14. (!) strake seriemesterskap! Hvorfor? Jo, fordi de fortsatt er best.

Det er ikke i første rekke fordi Nils Arne Eggen er tilbake i manesjen (selv om det er litt derfor også), men mest av alt fordi klubben har landslagsspillere overalt på banen (og noen på benken). RBK har en bredde i stallen som ingen andre klubber kan måle seg med, de har en rekke spillere med tung internasjonal erfaring og inngrodd vinnermentalitet. Og de har en vinnerkultur i klubben som ikke ser ut til å svinne hen. Det var neppe tilfeldig at marginene vippet i RBKs favør i fjorårets thrilleravslutning av Tippeligaen.

Espen Johnsen leverte keeperspill av høyst varierende kvalitet i fjor. Men vi tror den sindige sørlendingen, med sin gode psyke, har vokst på eraringene og vil fremstå som en levende vegg igjen i 2005. Hvis ikke er Ivar Rønningen en god reserve.

For første gang på flere år er det reell konkurranse om plassene i midtforsvaret. Tiden da Erik Hoftun hadde klippekort er forbi. Sannsynligvis får han flere kamper på benken enn på laget i år. Vidar Riseth er av landets beste stoppere når han er skade- og sykdomsfri, mens Bjørn Tore Kvarme ikke er stort dårligere. Miika Koppinen, som var blant Tromsø sine aller beste spillere i fjor, holder også skremmende høyt nivå uten å stjele de store overskriftene. På backene er det også mye kvalitet. Dorsin, Russell, Stensaas, Basma. Dette ser bra ut.

Midtbanen er også sterk, selv om kanskje Brann sin er bedre på papiret. Veteranen Roar Strand er fortsatt en fantastisk god fotballspiller og det sies at han har hatt en meget god oppkjøring til årets sesong. Det er viktig for RBK, for Strand er utvilsomt av de mest essensielle bitene i RBK-maskineriet. Om Ørjan berg når nye høyder etter et lengre skadeavbrekk kan også være avgjørende. Vi tror han kommer tilbake og setter sitt preg på denne sesongen også. I tillegg har vi de litt yngre Jan Gunnar Solli og Fredrik Winsnes som det forventes enda mer av i år. For ikke å glemme de enda yngre Per Ciljan Skjebred og Alexander Tettey. To STORE talenter.

Men det er angrepet som tradisjonelt har vært RBKs sterkeste lagdel. Og sånn er det også i år. På tross av Frode Johnsen sin danskeflørt, tror vi at han vil dunke inn tosifret antall scoringer i år også. Harald Brattbakk hadde mildt sagt en sesong under pari i fjor, men det kan være for tidlig å avskrive ham. Thorstein Helstad vet også hvor målet står og kan kanskje bli RBKs viktigste offensive spiller i år. Daniel Braaten, Øyvind Storflor og Alexander Ødegaard representerer den yngre garde. Alle har internasjonalt snitt over og er klare til å sette sitt preg på Tippeligaen i 2005. En fantastisk lagdel!

Mange mener RBK anno 2005 er det beste på mange, mange år. Og når Nils Arne Eggen samtidig er tilbake i en sentral rolle på treningsfeltet, så blir det rett og slett vrient å ikke tippe RBK på 1. plass.



2. plass: VÅLERENGA
Det snakkes om mulig seriegull både i Bergen og Stavanger før årets sesong. Men enda flere snakker om muligheten i Oslo. Og det er ikke så rart. VIF var bare én fattig scoring fra å vinne serien i fjor.

Panzer-Hagen er borte, men vi tror ikke det er så viktig, selv om han var en samlende figur i midtforsvaret og etter hvert fremstod som en stopper av landslagsklasse. Men VIF har gode stoppere på lur. Mye viktigere var det at klubben klarte å beholde Steffen Iversen, og ikke minst det faktum at Arason er VIF-spiller allerede fra første serierunde. Han er gull verdt for klubben.

Kjetil Rekdal er en gjennomført vinnertype og det bør ikke være noen tvil om at han sikter på seriegull i år. Samtidig har han et helt annet utgangspunkt i år. I fjor var VIF spådd en sesong rundt midten etter at de på konspiratorisk vis overlevde på kvalik året i forveien. Det endte som kjent med 2. plass. Fotballsupportere har korttidshukommelse, og forventningene denne sesongen er farget av prestasjonene i fjor... Kan VIF svare på tiltale?

Mye takket være Rekdal så tror vi det. Men mest av alt fordi klubben har gjort det eneste rette – de har styrket laget ytterligere. Stefan Ishizaki er av de absolutt største talentene i Skandinavia og kan fort bli en hit. Kaptein på U21-landslaget, Christian Grindheim, er ikke stort dårligere. Begge har allerede rukket å imponere i Royal League og på treninger. Jørgen Jalland, som har gått til russisk fotball, blir bare en parantes i forhold.

I tillegg har klubben gjort et scoop ved å hente tilbake Ronny Johnsen. Den tidligere Manchester United, Aston Villa og Newcastle-spilleren vil bli en stor ressurs – enten i forsvar eller på midtbanen – vel og merke om han holder seg "fit for fight". Johnsen er ikke ukjent med skader, men det var heller ikke Iversen da han kom til Enga.

Tippeligaens beste keeper. Et gjerrig forsvar. Gode individualister på midtbanen, mye talent og litt rutine. Og Steffen Iversen på topp. Det lukter medalje av dette. Det som kanskje skiller RBK fra VIF, er det at trønderne kanskje har litt flere matchvinner-typer og spisstyper som er kapable til å ta ansvar i forhold til å score mange mål. VIF har egentlig bare Ivers. Hulsker har potensiale, men er ikke av samme kaliber som RBKs alternativer i samme posisjon. Fredheim Holm er heller ingen stor goalgetter.

Vi tror derimot ikke fjorårets jubelsesong var noe blaff. VIF har nå et fundament som er meget lovende og har alle mulige forutsetninger for å kunne stabilisere seg i toppen. Men vi tror ikke de er modne nok til å vippe RBK av pinnen allerede i år.


3. plass: BRANN
De fleste "ekspertene" mener at tre lag skiller seg ut fra resten i år. Brann er blant disse lagene. Det snakkes om de tre største byene, økonomiske forsprang og de største profilene. Vi er ikke uenig, men tror nødvendigvis ikke det blir så lett og at det blir etablert noe klart skille fra lag nummer 3 og nedover.

På 90-tallet har Brann ofte vært "best på papiret" og sogar blitt tippet til medlajer i ulike valører ved en rekke anledninger. Men i Bergen har det ofte vært sånn at det store presset har ført til sviktende sportslige resultater. Gang på gang feilet Brann tidlig på 90-tallet, til tross for at man hadde et usedvanlig sterkt lag på papiret. Er det noe som ligger uforanderlig i kulturen, eller kan klubben faktisk innfri i år?

Fotballfeberen nådde uante høyder selv for Bergen å være etter cuptriumfen i fjor, og man surfer enda på denne bølgen. Mons Ivar Mjelde har byens befolkning bak seg, den sportslige og administrative ledelsen har ikke tabbet seg ordentlig ut på en stund og spillerstallen er mektig god. Til og med landslagskapteinen valgte å gå til Brann i vinter. Det MÅ vel bli bra?

Én ting bør imidlertid uroe Brann-supporterne. Keeperplassen. Håkon Opdal er for all del et talent, men vi synes det er merkelig at en så urutinert spiller ser ut til å være førstevalg for en klubb som ønsker å kjempe om medaljer, ja, kanskje til og med 1. plassen. Utfordrerne er enda yngre og har enda mindre erfaring fra dette nivået. Opdal hadde også nok av merkelige opptredener/tabber i fjor til at Ludvigsen & Mjelde burde intensivert jakten på noe mer forutsigbart mellom stolpene.

Forsvaret er derimot solid, så kanskje får ikke Opdal all verden å gjøre uansett. Ragnvald Soma er av Tippeligaens beste midtstoppere. Egentlig en komplett stoppertype. Olafur Örn Bjarnason var også solid i fjor. Erlend Hanstveit holder høyt nivå på venstreback. Knut Walde er også en spennende spiller.

På midtbanen er det enda bedre. Martin Andresen, Raymond Kvisvik, Paul Scharner og en Charlie Miller som har funnet formen er ganske enkelt veldig, veldig imponerende. At alle disse finner formen og presterer på sitt beste denne sesongen, må være alle bergensere sin våte drøm. Løpsmaskinen Helge Haugen skal heller ikke utelukkes, mens Tom Sanne er en grei spiller å ha i backup, selv om det var et kjøp vi hadde vanskelig for å forstå.

Bengt Sæternes og Robbie Winters er to fremragende spisser. Winters var kanskje Tippeligaens beste spiss og holdt et jevnt nivå i hele fjor. Sæternes kom til klubben et stykke ut i sesongen og laget fikk nesten en ny dimensjon. Begge vet hvor målet står.

Brann er bedre enn noengang, men vi gjentar: det er pr. i dag bare på papiret. Hva som vil skje når alvoret starter vet ingen, men vi vil bli forundret om ikke dette Brann-laget vil være med å kjempe i toppen.



4. plass: LILLESTRØM
Kanarifuglene hadde en god vår i fjor, men fra sommeren og utover virket klubben å være preget av en viss likegyldighet. Publikum forsvant fra Åråsen og resultatene ble mildt sagt varierende. At Arne Erlandsen hadde annonsert sin avgang på forhånd, hjalp neppe på å øke entusiasmen. Det virket rett og slett som at man allerede på høsten 2004 lengtet mer til 2005-sesongen hvor man kunne starte på nytt, enn å fullføre 2004-sesongen på best mulig måte.

For i 2005 er trenerteamet nytt. Uwe Rösler debuterer i sin nye rolle og får hjelp av Gunnar Halle. Vi tror Rösler vil ha en positiv effekt på LSK.

LSK har en stund slitt med økonomiske problemer, og det har sikkert vært medvirkende årsak til at klubben ikke har forsterket seg vesentlig i vinter. Men noen ny har kommet til. Samtidig er ikke fjorårets sterke spillerstall nevneverdig svekket, foruten Gylfi Einarsson som gjorde mange mål for de gule i fjor. Baron vil sikkert også savnes, men det har vært såapss med uro rundt han den siste tiden at det kanskje er til det bedre å bli "kvitt" han. Dessuten åpner det for at klubben kan bruke én ny spiller utenfra EU/EØS. Det kan f.eks. komme en kvalitetsspiller som Kasey Wehrman tilgode.

I mål har vi allerede konstatert at Baron nå kun tilhører LSK-historien. Men supporterne trenger neppe miste nattesøvnen av den grunn. Den nye keeperen, Heinz Müller, har høstet mange lovord og imponerte de få kampene han spilte for Odd Grenland i fjor. I bakhånd har klubben også den rutinerte Per Magne Misund som kan steppe inn og gjøre en akseptabel jobb, selv om han ser ut til å bli den evige andrekeeperen.

Forsvaret er gjerne bunnsolid i LSK. Klubben er kjent for å være gjerrige, og med tysk ledelse blir forsvarsmuren neppe noe dårligere. Frode Kippe var meget god i fjor og har også imponert på landslagsnivå. God langs bakken og uovervinnelig i lufta. Vi som holder med FFK vet også altfor godt at han kan være et giftig og effektivt våpen offensivt. Ved Kippe sin side i midtforsvaret finner vi talentet Pål Steffen Andresen, mens LSK har av de beste backene i Tippeligaen. Spesielt representert ved svenske Christoffer Andersson.

På midtbanen vil Einarsson savnes, men andre spillere står klare til å stå frem som gode erstattere. Wehrman fikk lite tillit av Erlandsen, men kan få en ny vår under Rösler. Kvalitetene har han. Søgård er løpsmaskinen som alltid er god. Fikk også prøve seg såvidt på landslaget i vinter. På venstre kant er Pål Strand fremdeles en av de bedre vi har i landet. Men den store stjernen er utvilsomt slovenske Koren. Han var litt opp og ned i fjor. Vi tror han blir mer stabil og kan sette ytterligere preg på Tippeligaen i år.

Arild Sundgot var lagets målmaskin i fjor, og det skal bli spennende å se om det var et blaff eller om han fortsetter trenden i år. Michael Mifsud og Magnus Myklebust er andre spilletyper som kan passe bra ved siden av Sundgot, men begge er ferske i Tippeliga-sammenheng. Magnus Powell skal heller ikke glemmes.

Vi tror Uwe Rösler vil få skikk på LSK-maskineriet. Klubben har store ambisjoner og rike tradisjoner. Med en kynisk, men effektiv, spillestil kan de klarte høyt på tabellen. Høyt nok til at de kvalifiserer seg for Royal League, men ikke høyt nok til at det blir medalje. Med andre ord: 4. plass.