I den første halvtimen av 1. omgang var Fredrikstad det beste laget, men gradvis tok Vålerenga mer og mer over. I det FFK presset Vålerenga høyt på banen, spilte de direkte igjennom midtbaneleddet og lurt til Mabizela. Alene med Lund Hansen gjorde han ingen feil og satte ballen sikkert i det lengste hjørnet. 39 minutter var da spilt.

Omgangen i seg selv var svært sjansefattig frem til da. Minuttet senere skapte Fredrikstad sin første store sjanse. Simen Brenne raidet nedover venstrekanten, la ballen til Kvisvik og inne i feltet ventet Hoås. Kampen første brassespark var halvveis vellykket, men ballen havnet i beina til Enerly. Høyrevingen smalt deretter ballen like utenfor stolpen.

2. omgang

Etter pausen var Vålerenga meget giftige. De skapte flere store sjanser og den største var frisparket ved Ishizaki. Skuddfoten var det ingenting å si på og ballen smalt i den lengste stolpen før Bora Zivkovic fikk klarert den unna.

12 minutter ut i 2. omgang la Kvisvik en presis corner mot Helland på bakerste stolpe. Bergenseren header ned i feltet og der stod nyervervelsen Mihalay Tòth (Mishy) klar. Med et perfekt brassespark klinker han ballen mot mål, men innbytter Bolthof gjør en meget god redning.

I omgangens 10 siste spilleminutter danner Wiig og McDonald spissparet på topp. Begge viser seg å være meget lure innbytter av Egil ”Drillo” Olsen. McDonald jobber og sliter, mens Wiig la eminente pasninger.

I det 83. spilleminutt jobber McDonald godt og vinner ballen. Wiig legger en perfekt gjennombruddspasning mot Enerly og sistnevnte banker ballen i det lengste hjørnet. En nydelig scoring etter et flott angrep av FFK. Dette vil vi se mer av neste søndag! Fredrikstad fortsetter å presse på for å hale seieren i land, men kampen ebbet ut til et helt greit uavgjort resultat.

De gamle imponerte også

Det er mange spillere som gjorde en god figur for Fredrikstad i dag. Raio Piiroja gjorde et solid comeback og regelrett fosset over av spillerglede. Liten tvil om at laget er forsterket med krigeren Piiroja på banen. Wiig og McDonald gjorde og solide innhopp mot slutte av kampen, men også Enerly og Brenne var bedre enn vi har sett på lenge.

Bjørkøy ydmyk over egne prestasjoner

John Anders Bjørkøy gjorde en god figur både på midtbanen og som høyreback. Den tidligere Hønefoss-spilleren kriget godt, var sterk i kroppen og skjermet ballen godt – slettes ikke ulik Risholt i spillestilen, men trolig med bedre løpskapasitet.

- Det var bare å kline til fra begynnelsen av. Etter hvert som jeg blir vant til tempoet, så håper jeg å bare bli bedre og bedre. Det er utrolig moro å få muligheten til å spille mot de beste spillerne her til lands, kommenterte Bjørkøy til FFKsupporter.net etter kampslutt.

Mishy krever mer av seg selv

Mihalay Tòth virket som en meget smart spiss. Gikk på mange gode løp, hadde god teknikk og fine dempinger. Heller ikke redd for å trå til i taklinger og bruke kroppen til å vende bort spillere. Brassesparket var rett og slett elegant utført, men ungareren var mindre heldig med et realt lumpeskudd.

- Når jeg kom til klubben, så sa jeg til de andre spillerne at jeg håpet de kunne hjelpe meg. Alle står på for hverandre og det er en veldig god atmosfære i stallen. Vi har et veldig godt lag, kommenterte Mishy på forståelig engelsk

- Fornøyd? Nei, jeg er ikke helt fornøyd selv om det var et greit brassespark. Det er min jobb å score mål og det gjorde jeg ikke i dag. Da kan jeg ikke være fornøyd. Men det er viktigere å score til søndag, så da håper jeg på et mål allerede da. Det er tross alt en hjemmekamp og da skal vi vinne, fortsatte han.

- Men jeg trenger nok en eller to kamper til for å nå toppformen. 27. mai spilte jeg min siste seriekamp, og det begynner å bli en stund siden. Det er klart at fysikken er litt rusten da, fortalte den rolige ungareren etter kampslutt.

Kvisvik sprudler også i FFK-drakt

Raymond Kvisvik spilte også som vi kjente ham. Et helspark måtte til for å tilfredsstille publikum. Ellers var venstrevingen usynlig i store deler av kampen for så å legge en perfekt pasninger ut ifra intet. Etter kampslutt sprudlet Raymond som aldri før.

- Det er mange som spør om det er godt å være tilbake, forklarer Kvisvik.

– Det er egentlig litt rart, for jeg har jo aldri spilt for Fredrikstad før. Riktignok har jeg spilt for tre andre storklubber i Østfold da, og størst av dem alle er Greåker, gliser midtbanespilleren.

- Men jeg er jo på rett vei da, for jeg har jo selvsagt tenkt til å avslutte karrieren i Greåker, humrer han videre.

- Selvsagt er det hyggelig å bli godt mottatt. Jeg har tross alt ikke gjort stort annet enn å score mål her nede.

Den påståtte spillermisnøyen kjenner Raymond over hodet ingen ting til.

- Misnøye? Misnøye for at jeg har kommet da eller, kontrer han gravalvorlig før han fortsetter.

- Men det kan jo hende de snakker bak ryggen min, smiler Raymond.

- Det er som Egil sier, noen ganger vet journalistene mer enn oss andre, men det er greit å få vite det, sånn at i kveld kan jeg gå hjem til ungene og kjerringa og fortelle at det er misnøye i klubben.

- Enda godt at vi fikk slått litt langt på meg på slutten der, så jeg fikk vunnet noen hodedueller. Det er tross alt det jeg er vant til. Ble fostret opp til det på Greåker, avslutter Kvisvik selvironisk og med et solid glimt i øyet.