På mange måter kan det sammenlignes med barn som ønsker seg julegaver. Vi supportere kommer med ønsker og kanskje en og annen drøm som ikke helt strekker til budsjettet. Så er det opp til ledelsen i klubbene, i barnas tilfelle foreldrene, å se om dem hører på ønskene eller kjører et eget løp som de tror er bedre. Det er nok mange der ute som har fått julegaver som ikke er helt i samsvar med forventingene. Men dette er vel verken tid eller anledning for å diskutere hvilket FFK-kjøp som kan sammenlignes med mormors hjemmestrikka raggsokker eller hvilke spillere som vil bli omtalt som nok et slips de egentlig ikke har bruk for.

Nå ser det ut som ledelsen har vært på skikkelig isfiske med Fredrikstad by som agn, ikke rart vi utkonkurrerte Molde og dro inn en storfisk i form av ny keeper. Dermed har vi nå en klassespiller med fotball mellom hendene i april når serien starter, fremfor en ledelse med lua i hånda.

Æres de som æres bør

Og i den anledning bør vi takke Molde by, og også Moss. Å komme fra London til en hvilken som helst by ville vært en nedtur, selv Oslo fremstår som en liten ubetydelig landsby i forhold til verdensmetropolen. Hadde Shaaban kommet direkte fra London til Fredrikstad, hadde han kanskje ikke funnet byen så attraktiv. Men så var det Molde da. Han satte seg på flyet i London, mellomlandet på Gardermoen, og tok flyet rett til Molde. Han blir møtt av en stillhet som kun blir brutt av uling fra den iskalde vinden som sikkert river ekstra godt når han rager rundt to meter over bakken.

Han rusler igjennom en by så stille at man skulle tro flyalarmen hadde gått minutter tidligere, og en fotballkultur som selv et 5. divisjonslag ville være skamfull over. Nye Molde Stadion kan sammenlignes med produkter kjøpt på TV-shop. Mange år senere ser det fortsatt ubrukt ut, og det er jo sant også, med tanke på den øvre seksjonen på tribunen, den er det alltid god plass på. Kanskje det er Røkke sin VIP-etasje, i tilfelle han skulle få besøk? Og hva stemning angår, så er det en stund siden det har blitt laget noe lyd fra den stadion under kamp. Det siste jeg husker var lyden av en pinglete kropp som traff gressmatten, etterfulgt av skriking over å få straffe. Men nå har det snart gått et år siden Hulsker forsvant til Vålerenga...

Shaaban, som den oppegående personen han er, velger selvsagt å takke nei til klubben og byen. Han får så greie på at det sørøst ligger en tradisjonsrik klubb plantet i en fantastisk sommerby. Han setter seg atter en gang på flyet og tar toget til Fredrikstad. Han er i det perfekte hvilemodus når han kjenner en gjennomtrengende eim trenge inn i lungene. Han ser ut. Bensinstasjoner, butikker og boliger ligger forlatt og nedslitt på rekke og rad. Han ser med forskrekkelse ut igjennom vinduet og frykter det verste. Han kan puste lettet ut når Moss ropes ut over høytalerne. Atter en by som er preget av stillhet. Utelivet i Moss får selv et stengt bingolokale til å virke som et øredøvende vorspiel. Toget forlater stasjonen og luften renses i lungene, og ikke lenge etter blir de fylt av engasjement, tradisjon, lidenskap, nostalgi og fremtid. Han er kommet til Fredrikstad.

Det blir som å operere mandlene. Du starter frisk i London, du har det ikke så bra under operasjonen i Molde og Moss, mens følelsen av å komme til Fredrikstad er som følelsen av å spise så mye is du vil etter operasjonen, og kan igjen se fremtiden i øynene.