10. Stabæk

Stabæk viste i fjor at laget er for gode for Adeccoligaen, og rykket opp som vinnere. Nyervervelsen Daniel Nannskog skal ha mye av æren for det, hele 27 mål scoret svensken på 29 kamper. Nestemann på lista hadde 14 mål. Det blir spennende å se om svensken fortsetter den gode trenden i Tippeligaen kommende sesong. Ringberg ble som kjent toppscorer i 1. divisjon i 2003 for FFK, men viste ikke like jevn scoringsrate i vår øverste divisjon. Og Stabæk er avhengig av at Nannskog lykkes også i år for å beholde plassen.

Stabæk har helt siden de rykket opp første gang hatt store ambisjoner ledet av Ingebrigt Steen Jensen. Det ser ut til at de har lagt seg på et litt mer moderat og ydmyk holdning når de igjen springer ut på Tippeligaens gressmatter. Borte er snakket om Champions League og store titler.

Siden sist de var oppe har de mistet mange av profilene, og den største av dem alle, Martin Andresen, spiller nå for Brann. Igjen står et lag uten de helt store profilene, dette kan slå begge veier. De kan i ro få bygge opp laget, men et profilløst lag er ofte et lag uten de helt store kvalitetene også.

Vi tror derimot Stabæk har lært av feilene de gjorde i 2004 som endte med nedrykk og beholder plassen i år, men at de kommer til å slite på nedre halvdel av sesongen. Og skulle Nannskog bli skadet vil de virkelig få problemer med å holde hodet over vannet på tabellen.

11. Odd Grenland

Få lag kan vise til en like imponerende historie som Odd Grenland. Kontrastene er store mellom et Odd-lag som herjer i norsk toppserie til det Odd-laget som i nærmere ti år har gått stille igjennom sesongene, uten verken å ha kjempet om nedrykk eller edelt metall i majoriteten av disse sesongene. De er i grunn laget alle lar være i fred, og som ikke gis oppmerksomhet, men som likevel er med på leken.

I fjor fikk derimot Grenlandspublikummet en spennende sesong, men kanskje ikke på den måten de hadde ønsket før sesongen. Etter halvspilt serie så det meste mørkt ut. Kun to seire på tretten kamper og det laget som lå helt sist på tabellen. Så snudde det meste seg når Tommy Svindal Larsen kom hjem og dro klubben opp av gjørma. Det lille ekstra han tilførte var nok til at Odd klatret voldsomt på tabellen, og de endte opp på en imponerende 9. plass.

Fra i fjor så har de mistet den kanskje viktigste spilleren ved siden av Svindal Larsen. Olivier Occean ble solgt til Lillestrøm, dette kan bli svært avgjørende for Odd sin del. Med negativt fortegn. Erstattere er hentet inn, men det er heller tvilsomt om de treffer blink like godt som de gjorde med Occean i sin tid.

Erik Holtan har også forlatt klubben, noe som gjør at de nå helt og holdent må stole på keepertalentet Jarstein i mål.

Svindal Larsen kom i fjor inn i laget på et meget gunstig tidspunkt, det spørs om han vil ha samme effekten på laget som i fjor. Trener Arne Sandstø har vært trener der i en årrekke nå, og det ser ut som Odd har stagnert de siste årene, det ville kanskje vært det beste om de fikk litt forandring på trenerbenken etter hvert.

12. Molde

Avslutning på sesongen i fjor var kontrastfylt. Mens de slet i serien, så gikk de seirende ut av cupfinalen. Ikke lenge etter kunne de sikre ny kontrakt i Tippeligaen med å slå Moss sammenlagt over to kamper.

Siden fjoråret har den meriterte svenske treneren Bo Johansson blitt erstattet med Arild Stavrum, som kun har ett år bak seg som trener i Bærum uten nevneverdig suksess. Et usikkert kort, men dette kan slå begge veier. Tippeligaen har gode eksempler på trenere som med liten erfaring har gjort det meget godt, men også eksempler som i fjor da Øystein Gåre førte Bodø/Glimt ned i Adeccoligaen.

På spillerfronten har det også blitt utskiftninger; det største savnet blir kanskje Kihlberg på midtbanen. Berg Hestad og Petter Rudi er blitt enda et år eldre, og enda et år nærmere å legge opp. Stian Ohr var en suksess siden han kom tilbake til klubben, men det gjenstår å se om denne motoren i laget går knirkefritt i år.

På keeperfronten har de fått tak i kanskje Norges største keepertalent i Jan Kjell Larsen fra Haugesund. Dette som en direkte følge av at Shaaban takket nei, men takket ja til FFK.

MFK har ikke bevist i treningskampene i vinter, har har vel også til gode å gjøre en jevn god sesong siden sølvet i 2002. Etter dette året har det gått jevnt og trutt nedover. Fra 9. plass i 2003, en 11. plass i 2004 og til kvalifiseringsplassen i 2005.

En viktig brikke i Molde-laget er hodesterke Friend i angrepet. Det er nå klart at han ikke blir værende i rosenes by lenger enn til sommeren, noe som vil gi en svært tung høstsesong ettersom de har slitt med å finne en storscorer.

De har også slitt med å finne forsterkninger. Pengene er der, men flere spillere har takket nei.

13. Ham-Kam

Ham-Kam er av mange "favoritt" til å rykke ned, og det har de vært i de to sesongene de har vært oppe siden opprykket sammen med Fredrikstad i 2003. I år er troen sterkere enn noen gang. Ståle Solbakken har fått mye av æren for at Ham-Kam fortsatt kan kalle seg et Tippeliga-lag; det var han som manet spillerne frem og som ga resultater. Men det så ut som de også etter hvert mistet gløden med han som trener. De gjorde en strålende vårsesong i 2004, men etter det har de vært ustabile.

I år er det Frode Grodås som skal gjøre samme oppgave. Mange vil nok mene at han har en mye snillere personlighet enn den som forsvant til København, og kanskje dette gjør at spillerne ikke er like skjerpet som før.

Stallen til Ham-Kam er også blitt slanket før sesongen, og inn har det kommet noen usikre kort. Det spørs om de glisne tribunene på Briskeby får oppleve Tippeligaen i 2007. De vant én eneste bortekamp i fjor, og vi må helt tilbake til den 16. runde i fjor før de i det hele tatt tok poeng borte. I år tror vi at det kommer til å gå enda verre for de grønnkledde.

14. Sandefjord

Etter mange ærlige forsøk på å rykke opp klarte Sandefjord det endelig i fjor. Som nummer to i Adeccoligaen kunne de endelig feire opprykket. Med på ferden videre ble ikke noen av de viktigste spillerne, og dermed måtte Sandefjord skaffe erstattere i en stall som allerede trengte sårt kvalitet for å holde seg i Tippeligaen.

De er vel riktig nok laget som har kjøpt inn flest spillere denne vinteren, men det er heller tvilsomt om disse er nok til å heve laget nok til å unngå nedrykk. Og med så mange spillerkjøp blir det også vanskelig å få stilt et skikkelig samkjørt lag til seriestarten.

De blir tippet rett ned av de fleste, men det gjør at de kan stille til start uten noe press på seg for å prestere, det er forventet at de kommer til å slite. Og det tror vi at de kommer til å gjøre også, for det skal vanskelig gjøres at samtlige av de nyinnkjøpte skal prestere på et ønskelig nivå. Sannsynligvis har de vært heldige med et kjøp eller to, mens resten ikke vil heve laget i noen særlig grad. Stallen fremstår også som profilløst, det er ikke mange objektive som kan fortelle så mye om spillerne på Sandefjord, og kvalitetsspillere har som regel anskaffet seg et rykte utenfor byens grenser.