Historie

Mens andre byer av ren medlidenhet nylig har fått bystatus, skjedde det allerede i 1125 for Stavangers vedkommende. Kanskje ikke overraskende var dette på grunn av at et bispedømme hadde slått rot på stedet. Nærheten til vannet har gjort sitt til at de har et spesielt forhold til sjøen. Og angående forhold og slikt, de må være glad i mer enn bare sjøen. Folketallet har nemlig økt fra rundt 1 400 omkring 1700 til dagens innbyggertall som nesten teller 115 000. 

Og det var her de gikk fra å være bønder til å være siddiser, som jo skal komme fra det engelske ordet citizens. 

Det er ikke et spennende dypdykk å ta turen ned i Stavangers historie, nest etter at kristne miljøer slo seg ned her, så er det vel bybrannene som har gjort at Stavanger oppleves som den gjør i dag. Fem store branner i løpet av 150 år gjør at det ikke er mye igjen av de gamle bygningene, og det er vel også derfor de tar ekstra godt vare på de få som er igjen.

Severdigheter

Vi har med andre ord kommet til noen av severdighetene de har å by på. Foruten et kreativt språk som omfatter både ord som løyen (morsomt) og ringt (vondt, i form av smak, men som sikkert brukes kreativt om alt mulig annet med negativ fortegn også, Vikings angrepsspill blant annet), så er de også veldig stolte av Vågen. Kort fortalt er dette noen mugne trehus som står vaklende på ei gammel brygge. Litt innover fra denne bryggen finner vi også en rekke små hvite trehus omkranset av enda mindre gater. Og det er kanskje her noe av akilleshælen til Stavanger ligger. De føler seg mindre viktige enn andre folkeslag i Norge. Kan det kanskje ha noe med at disse trehusene minner mer om en idyllisk liten sørlandsby enn en stor by i norsk målestokk? Oslo har sitt Oslo Plaza, Stavangers svar på dette er et toetasjers trehus fra hundre år tilbake.

Litt utenfor byen finner vi kanskje den andre severdigheten de har å tilby oss trepoengere i dag. Her har de nemlig vært så kreative at de har fått reist tre sverd ned i en liten fjellknaus ved vannet. Og ettersom de fikk en kunster til å gjøre dette, ja, så kan de selvsagt kalle dette kunst og et minnesmerke i tillegg. Noe særlig interessant er det ikke. Du kan ikke klatre i det, du får ikke tatt bilde av hele med mindre du er villig til å plaske et godt stykke ut i vannet, og det blir fremfor alt ikke servert kald drikke rett ved. Du kjører med andre ord mange kilometer kun for å se noen sverd ned i en fastboende holme.

Flere severdigheter er det faktisk ikke i denne byen, så det de har gjort er å utvide både horisonten og tydeligvis også bygrensen. Hvem har vel ikke hørt om Preikestolen ved Stavanger, Kongeparken i Stavanger og de fine strendene? Ingen av disse ligger i kommunen. Strendene og Kongeparken ligger mye lengre sør, og Preikestolen? Den ligger lengre unna Stavanger enn språket deres ligger unna våres. 

Hadde Fredrikstad benyttet seg av denne muligheten kunne vi rasket med oss en del kommuner og innlemmet disse inn i vår egen, men på en annen side: Vi har hatt utrolig uflaks med våre naboer. Solastranden og de enda finere lengre sør kan ikke erstattes av Moss på noen som helst måte. Hvem vil vel ligge på stranden i Moss, når fergen over til Horten renner deg i senk når du bader? Preikestolen kan likeså ikke erstattes med utsikt over Sarpefossen, det blir rett og slett ikke det samme. Og forøyelsesparken hvor russen feirer i hvert år, nemlig Kongeparken, ja, den kan vel heller ikke sammenlignes i særlig stor grad med Halden.

Stavanger har med andre ord sine naboer å takke for at en tur til byen ikke blir fullt så kjedelig. Apropos kjedelig, det er kanskje på tide å komme med en liten presentasjon av byens stolthet, Viking?

Viking

Allerede i 1899 ble denne klubben stiftet, og har vokst seg stor i Norge. Faktisk leder de mørkeblå maratontabellen i Norge. Det er slettes ikke verst med tanke på at de har et totalt profilløst lag, og alltid har hatt det. En objektiv fotballinteressert vil kunne ramse opp flere navn på ansatte på den lokale Rimi-butikken fremfor fotballspillere på Viking, og dem få som var der har alle forsvunnet nå.

Viking har faktisk stablet et helt nytt lag på beina denne sesongen. Utlendingene som før fryktet vikingene, strømmer nå til klubben. Det må være litt merkelig å kalle en klubb for Viking når laget fylles opp av spillere fra Ungarn, Sverige, Frankrike, Danmark, Kenya og Sør-Afrika. 

De har visstnok et flott stadion, men jeg oppsummerer likevel dette med at en danske scoret det første målet på denne stadion. Oppskriften på en dårlig fest når et stadion skal innvies må vel være å invitere festbremsen Molde til seriekamp og så prestere å spille uavgjort. Det første laget som vant her var faktisk Bryne i en cupkamp i 2004, det vil med andre ord alltid stå i historiebøkene at erkerivalen i sør vant første kamp på den nye lekestuen til motstanderlagene i Tippeligaen.

Det duggfriske ferskvannet som spillerne i dag løper ut på blir omdannet til saltvann når Tarik & Co. i kveld bruker Viking-forsvaret som saltstøtter og rister dem skikkelig i nervene.

God fornøyelse!