Tippeligaen, 4. serierunde:

Fredrikstad - Lillestrøm 0-1 (0-0)
Fredrikstad Stadion, 8670 tilskuere
Mål: 0-1 Koren (70")
Laget: Shaaban, Czwartek, Tronseth, Piiroja, Bertelsen, Røn (Wiig 45. min), Ramberg (Berg 78. min), Brenne, Bjørkøy, Tóth (Hoås 45. min), West.
Dommer: Kjetil Sælen

> FFK-børsen
> Bilder fra kampen

Det er greit at banen er ujevn og vindforholdene vanskelige. Men den "fotballen" som ble vist på Fredrikstad Stadion søndag kveld - av begge lag - er ikke norsk toppfotball verdig.

Heldigvis er det lenge mellom hver gang man er vitne til en så tam og innholdsløs fotballkamp som dette. Faktisk spilte verken FFK eller LSK seg frem til en reell målsjanse før pause og det ble ikke stort bedre de siste 45 minuttene heller. Det var nemlig to godt organiserte lag som møttes på Stadion denne søndagen, men også to lag med høy feilprosent i pasningsspillet.



Ettersom det er lite interessant å beskrive i detaljer hvordan ballen spretter tilsynelatende tilfeldig frem og tilbake mellom gul- og hvitkledde spillere rundt midtsirkelen, så hopper vi direkte til 2. omgang denne gang (uten at det blir direkte fartsfylt etter pause heller).

Knut Torbjørn Eggen benytter pausen til å gjøre to bytter. Ut med Michael Røn og Mihaly Toth (til tross for at han var blant de bedre) og inn med Øyvind Hoås og Martin Wiig. Eggen skal ha ros for at han er stadig mer villig til å gjøre tidlige bytter og satse friskt, men det er likevel lov til å stille spørsmålstegn ved disposisjonene. Både Hoås og Wiig, som begge er klart best som midtspisser, ble plassert på flankene. I midten fikk lille Brian West spille alene mot kjempen Kippe og hans kompanjong Rambekk. Hva er logikken bak dette?

2. omgang starter mistenkelig likt den første. Spillet foregår på midtbanen hvor feilpasningene florerer. Men etter hvert tilriver LSK seg et visst initiativ, ikke minst etter at Arild Sundgot kommer inn for en anonym Michael Mifsud. Og kort tid etter kommer scoringen: Piiroja vinner en hodeduell, men Koren snapper opp andreballen og tar den med seg innover på banen før han fyrer av et skudd fra omtrent 25 meter. Ballen får en fin skru samtidig som den får ekstra hjelp av ekstrem medvind og går i bue over Shaaban og inn i mål via tverrliggeren.

FFK klarer aldri å etablere noen storoffensiv etter LSKs ut-av-intet-scoring. Angrepsspillet blir for planløst og forutsigbart, samtidig som LSK er bunnsolide i bakerste ledd. Men 8 minutter før slutt får likevel FFK en eventyrlig målsjanse. Ballen slås høyt inn i feltet og Øyvind Hoås får en gigantisk mulighet til å skyte mot mål fra kloss hold. Hoås får imidlertid aldri avsluttet. Isteden blir han holdt rundt halsen av Anders Rambekk før han faller i bakken og naturligvis venter at dommer Sælen blåser straffespark. Men utrolig nok velger Sælen å la spillet gå...

Etter den kontroversielle situasjonen faller kampen tilbake til sitt gamle spor med krig på midtbanen, mange baller over knehøyde, samt utallige feilpasninger og dueller. Det blir 0-1.



Tanker etter kampen

Det positive er at Lillestrøm skaper svært lite. FFK spiller solid defensivt og nøytraliserer to av Tippeligaens beste spisser i Michael Mifsud og Olivier Occean. Meget bra. Innsatsen var også noen hakk bedre enn på Hamar.

Det negative er naturligvis den begredelige kvaliteten på pasningene, hvordan laget takler forholdene (når det blåser tildels kraftig kan man ikke spille fotball som om det er vindstille) og ikke minst hvordan man opptrer som lag offensivt. Hvor er planen, mønsteret, bevegelsene? Det blir for mye en og en. Laget kommer aldri samlet fremover med innøvde bevegelser og pasningsspill. Lillestrøm er riktig nok svært godt organisert, men FFK har såpass med kreative spillere på laget at det bør være mulig å komme forbi LSK-muren minst et par ganger.

Det kan samtidig stilles spørsmålstegn ved noen av Eggens disposisjoner med tanke på laguttak og spillesystem. Han har tydeligvis bestemt seg for at 4-3-3 er formasjonen som skal gjelde i 2006, men en gylden regel bør være å velge formasjon og system etter mannskap. Ikke først bestemme seg for formasjon og system, for deretter å plassere spillere i posisjoner. Å spille 4-3-3 setter krav til vingspill, men ingen av de to som startet kampen på kantene er primært kantspillere. Det merkes. Enda verre er det når midtspissene Øyvind Hoås og Martin Wiig kommer inn ved pause bare for å bli plassert på hver sin kant. Hvem spiller i midten? Jo, småvokste Brian West (mot ikke småvokste Kippe og Rambekk). En spiller som alle vet sjeldent lykkes på egenhånd. Når det gjelder Hoås kan det være en fryd for øyet å se ham briljere teknisk langt ute på siden (når han lykkes), men hvor effektivt er det når han dribler seg en halvmeter fremover og uten hurtighet til å kunne utfordre backen og skape noe? Bør han ikke heller plasseres som midtspiss, gjerne sammen med West eller Toth? Det er alltid en fordel at spillere benyttes i de posisjonene hvor de er best...

Neste kamp er allerede onsdag. Da reiser FFK til Kristiansand for å møte Start - et lag som tok en heldig seier i Stavanger på lørdag, har flere nøkkelspillere tilbake i aksjon og virker å være på gang. Det blir en tøff utfordring, men på en annen side: Vi vant mot alle odds i Kristiansand i fjor. Og vi kan gjøre det igjen. Men da må ting begynne å fungere fremover på banen.