Sandefjord flyttet seg altså opp en divisjon, og som mange andre gjør når de flytter, så fant også Sandefjord på sin plass med å rydde litt og ikke minst kjøpe inn nye møbler. Mens folk flest drar til Ikea for å handle varer, dro Sandefjord rundt omkring på jakt etter forsterkninger. Om spillerne kom flatbakket akkurat som Ikea-produktene vites ikke, men det skal likevel bli spennende å se om det er like vrient å skru sammen dette laget som de svenske bokhyllene, i hvert fall om de halvveis finner ut at det mangler en bit eller fem.

Enn så lenge holder de stand, men det er vel på tide at rusen etter opprykket snart legger seg, og at hverdagen innhenter laget fra hvalfangerbyen, som måtte sende Keiko med en harpun til Kristiansand for å oppleve sportslig suksess. Men noen tradisjonsrik klubb er det ikke. For mens FFK ble grunnlagt samme år som tidligere Kong Olav V ble født, så Sandefjord Fotballklubb dagens lys i årene rundt da John Arne Riise ble far, i 1998.

Som et lite desperat forsøk på å få noe å være stolte av i byen så samlet de samme alt som var av kvalitet i byens idrettslag, begge fotballagene tydeligvis, og gjorde det om til én klubb. Man kan selvsagt ikke forlange mye av en klubb på 8 år, og det eneste de har klart foruten opprykket er vel å anskaffe seg Tippeligaens styggeste logo. Og med ligaens minste stadion har de faktisk klart å døpe den til Storstadion.

Selve byen ligger i bunnen av den smør på flesk-klingende Sandefjordsfjorden. Vi skulle kanskje ape etter dem og kalt byen vår for Fredrikstadby City Town. Og det finnes selvsagt grenser for hva en så liten by kan hoste opp av mennesker resten av befolkningen kan være stolte av. I en by hvor alle kjenner alle, blir det som regel til at de gjør mer enn som så, og resultatet av det blir selvsagt en mindre begavet familieforøkelse. Og når dette har blitt videreført igjennom generasjoner, så får de heller få lov til å være stolte av bysbarn som Øystein Stray Spetalen og Atle Hamre.

Noen serverdighetsrik by er Sandefjord ikke. De har visstnok et hvalfangermuseum, uten at jeg helt ser grunnen til det. Riktignok kaller de seg hvalfangerbyen, men det finnes da vitterlig ikke noe plankemuseum i Fredrikstad. Den andre serverdigheten er visstnok fergeforbindelsen til Strømstad, og da er vel det meste nevnt vil jeg tro, med mindre jeg er snill og nevner at de har E18 rullende forbi byen.

En ting er sikkert, Sandefjord er på vei sørover på tabellen, og det skal vi være villig til å hjelpe de ytterligere med.