Knut Torbjørn Eggen gjør ikke flere forandringer i laget enn han må fra de som beseiret Viking på hjemmebane i forrige serierunde. Brian West er som kjent ferdig for sesongen, og Tarik Elyounoussi tar hans plass. Siste nytt er at Mihaly Tóth også har fått føling med en skade. Dersom han ikke friskmeldes i tide, er det ventet at Øyvind Hoås tar hans plass. Ellers er laget som det pleier å være. I 4-3-3.

Hva med Brann?

Mons Ivar Mjelde har etter hvert fått uforskammet bra skikk på Brann-laget. Den ambisjonsrike sportsklubben har fått en drømmestart på sesongen og inntatt 1. plassen - der de ønsker å bli ut sesongen. På Brann Stadion regner de fleste av byens mange optimister FFK som lett bytte. Kanskje ikke så rart; Brann har vært suverene på hjemmebane hittil denne sesongen, FFK har ikke vunnet en eneste bortekamp og de to foregående årene har bergenserne vunnet enkelt i oppgjørene mot Plankebyens gutter. Men da lagene møttes i åpningsrunden denne sesongen på Fredrikstad Stadion, var FFK det beste laget i en kamp som til slutt endte med poengdeling.

Brann er naturligvis stinne av selvtillit for tiden. I forrige hjemmekamp - mot Viking - leverte trolig Brann årsbeste og kjørte over siddisene i "Vestlands-derbyet". På sitt beste er det for tiden ingen andre norske lag som kommer opp på Brann sitt nivå når det gjelder hurtig og presist spill langs bakken, med lekre kombinasjoner og effektivitet foran mål. Men så består også laget utelukkende av kvalitetsspillere som Mjelde etter hvert har klart å konstruere et velfungerende lag av.

Her er midtbanedirigenten Martin Andresen (norges beste midtbanespiller) en viktig brikke. Han styrer Brann-laget med stor fotballforståelse og rutine, men også eminente egenskaper. Ikke minst til å orientere seg i de rette rommene og slå de forløsende, og presise, pasningene mellom motstandernes ledd. Slik er han i stand til å åpne de fleste forsvar, og FFKs er neppe noe unntak. I tillegg til å besitte åpenbare tekniske og taktiske egenskaper av høy norsk standard, er midtbanespilleren fra Ski også en terrier som virkelig står på. Ved sin side har han vanligvis arbeidsmaskinen Helge Haugen - gutten som tidligere har trent med FFK, men ikke ble funnet god nok. I Bergen har han blitt Branns "usynlige" helt, som løper mye - og riktig.

Et godt lag består av både arbeidshester og playmakere eller individualister som kan gjøre det lille ekstra med ballen. Raymond Kvisvik var en slik type. Etter at han reiste til Fredrikstad, så har Charlie Miller mer og mer tatt over den rollen. Miller har kanskje svakheter defensivt og løper sikkert ikke mer enn 1/4 av Haugen, men han gjør ufattelig mye riktig og smart når han er i nærheten av lærkula. En smart fotballspiller; teknisk og med et herlig overblikk. Godt skuddbein og driv med ballen er ikke heller noe minus. Bertelsen bør imidlertid matche han greit på fart.

Sistemann på Mjeldes midtbane er Petter Vaagan Moen. U21-landslagsspilleren har tatt over for Kvisvik på venstre midtbane, og etter en litt usikker start på sesongen har han gradvis spilt seg varmere og varmere i trøya og vist hvorfor han er av landets mest spennende spillere. En spiller med stor arbeidskapasitet og en meget god venstrefot. Meget god både defensivt og offensivt.

Brann er i år et lag uten åpenbare svakheter i noen posisjoner. I mål har Håkon Opdal vist klasse helt fra første serierunde (og kanskje spesielt da, dessverre) og vist at han bør være Hareide sitt andrevalg. I forsvar har Mjelde to beintøffe islendinger som imponerer og holder Zavrl - landslagsaktuell slovener - på benken. På backene er Hanstveit og Dahl litt mer ustabile, men begge var glimrende mot Viking forrige serierunde. To "moderne" backer som liker å komme fremover på banen og "doble" på kant. FFK får dermed en utfordring i forhold til å opptre kompakt defensivt i en 4-3-3-formasjon som i praksis fort kan bli 4-5-1 dersom Brann presser høyt med laget, inkludert sidebackene.

På topp har Mjelde tre klassespiller å velge blant: Robbie Winters, Bengt Sæternes og nykommeren Torstein Helstad. I utgangspunktet vil nok de to førstnevnte starte kampen, men ryktene går på at Sæternes kanskje må kaste inn håndkleet. Helstad er uansett ingen dårlig erstatter. Av disse tre er det likevel den bevegelige kroppen og det smarte fotballhodet til skotten Robbie Winters undertegnede ønsker å sette utropstegn ved. Han har i flere oppgjør mot FFK vist stor klasse og er en spillertype som står dårlig til Piiroja og Szekeres.

Så hvordan skal FFK slå dette laget?

Det blir vanskelig.

Men ikke umulig.

Nøkkelen er selvsagt - som alltid - innsats, innsats, innsats. Samt det å gjøre de taktisk rette valgene, være fokuserte og oppmerksomme på dødballer (Sigurdsson har vist seg spesielt giftig), ikke la Martin Andresen få rom til å styre kampen eller la Robbie Winters vandre fritt mellom midtbane og forsvar osv. Det er mye å passe på.

Det viktigste er kanskje likevel ikke å tenke for mye på motstanderen, men på ens egne oppgaver og hva man er gode på. Raymond Kvisvik vil helt sikkert få stor oppmerksomhet i denne kampen. Han kan hvert fall ikke belage seg på å få like mye rom å boltre seg i som mot Viking. Mot Viking spilte for øvrig Kvisvik på høyre kant, noe han har gjort en del denne sesongen. Mot Brann kan det hende den beste løsningen er å skyve ham tilbake til venstre flanke. Hvorfor? Fordi Charlie Miller er langt svakere defensivt enn Petter Vaagan Moen. Sistnevnte er kanskje den kantspilleren i Norge som er best i det defensive arbeidet.

På bortebane mot antatt sterkere lag er nøkkelen til suksess ofte kontringer, og da er hurtighet et stikkord. Siden Brian West dessverre er ute med skade, hviler mye ansvar på unggutten Tarik Elyounoussi. Heldigvis fant stortalentet endelig veien til nettmaskene sist, og om Tarik har selvtillit, flyt og formen i orden så kan han utrette store ting i Bergen. Han blir uansett et viktig våpen når overgangene byr seg frem.

Siden Tóth mest sannsynlig ikke kan spille fra start, er det duket for Øyvind Hoås som midtspiss. Det er en spiller som på egenhånd ikke har tempo nok til å utfordre Brann sine stoppere og skape målsjanser. Derfor blir det viktig at Tarik Elyounoussi, men også midtbanen - i første rekke Simen Brenne - støtter opp bakfra med løp rundt Hoås. Hvis laget blir liggende for lavt på banen, kan veien opp bli lang - og veien hjem igjen enda lengre. Da tar det ikke lang tid før selv en kondisjonssterk midtbanespiller løper seg tom. Det er viktig at FFK i perioder av kampen også selv kan sette premissene og etablere spill på Brann sin halvdel. Da kan også Hoås eller Toth komme mer til rette, ved at Elyounoussi eller Kvsivik oftere kommer i innleggsposisjon. Med Kvisvik sin venstrefot og hodestyrken til Hoås og Piiroja, bør det dessuten være mulig å skape store farligheter - og forhåpentligvis scoringer - på dødball. Det har vi ikke sett for mye av sålangt i år.

Dette er en av årets tøffeste kamper. Akkurat nå den tøffeste i og med at Brann er landets beste lag. Men altså ingen umulighet. Det er lov å ha tro på poeng i Bergen!