Biografi

I FFK 1934-50

"Bryna" var FFKs første store goalgetter og holder fortsatt norgesrekorden i antall cupfinalescoringer.

En unggutt hadde utmerket seg på juniorlaget i løpet av 1933-sesongen. Hans navn var Knut Brynildsen – ”Bryna”. Brynildsen kom med på juniorlaget til Fredrikstad allerede som 14-åring. Overgangen til FFK kom etter at en lærer oppdaget ham i skolekampene og så at den storvokste unggutten hadde potensiale.

Broren hans Arne spilte for FFK C-lag hvor Arne Ileby var den store stjerna. Høsten 1933 møttes C- og juniorlaget til kamp hvor seniorene vant 5-1. Brødrene Brynildsen spilte centerforwards for hvert sitt lag i denne kampen.

"Bryna" i kjent stil. Foto: FFK

17 år gammel debuterte Knut på A-laget som ung junior i 1934. FFK reiste til Bergen for å møte Brann i Friggs jubileumsserie, og flere unggutter, bl.a. Knut Brynildsen, fikk være med.

"Det er det unge Fredrikstad som skal skapes", skrev Fredriksstad Blad.

Brynildsen etablerte seg raskt på laget og var med på å vinne to cupmesterskap før fylte 20 år. Allerede i sin andre sesong på A-laget, i 1935, begynte man å få øynene opp for hvilken juvel man satt med, og han ble sammenliknet med FFKs landslagsspiller Finn Johannessen.

"Knut Brynildsen er av samme type, og han har store forutsetninger for å drive det langt i Finns fotspor. Han er ikke redd for å drive av en kanon á la Finn og forstår dertil småspillets kunst."

”Bryna” hadde en helt særegen evne til å score viktige mål i avgjørende kamper. I NM-finalen mot Sarpsborg på Sarpsborg Stadion i 1935 scoret han de to siste målene i FFKs overlegne 4-0-seier. Brynildsen var bare 18 år da finalen ble spilt, og han er fremdeles tidenes yngste finalescorer. Året etter, fortsatt som junior, ble han matchvinner ved å score finalens to eneste mål da Mjøndalen ble slått med 2-0 på Ullevål.

Brynildsen tunge skudd gjorde at han raskt ble en fryktet motspiller, og det gikk ikke lang tid før det gikk gjetord om ”Bryna-kanona”.

- Å fa’n, han dirrær ennå, skal en unggutt ha utbrutt etter at et Brynildsenskudd gikk i stolpen.

Storspillet gjorde også at motspillerne begynte å markere ham tettere.

"Det er ikke lett å være en mann av Brynildsens dyktighet og farlighet. Det kan ta på mer enn heldig for en 19 års gutt", skrev Fredriksstad Blad i 1936.

I omkampen i seriefinalen mot Lyn i 1938 var Brynildsen kampens store spiller og scoret tre av FFKs fire mål. Med 4-0 ble FFK landets første seriemester.

Brynildsen har akkurat satt inn det siste målet i 4-0-seieren
over Lyn i Norges første seriefinale. Foto: FFK

I cupen spilte han også en svært avgjørende rolle. I 5. runde mot Odd fulgte lagene hverandre som skygger. FFK tok en tidlig 2-0-ledelse, men Odd kom voldsomt tilbake og ledet 3-2 til pause. FFK utliknet til 3-3 rett etter hvilen, før Odd igjen tok føringen. Men syv minutter igjen av kampen bestemte Knut Brynildsen seg for å gjøre det på egen hånd. Fra 35 meter klemte han til, og Odds keeper kjente bare suset av ballen.

- Ved midtlinjen tørnet jeg sammen med Nils Eriksen og Rolf Holmberg, sistnevnte var verre enn et to-kroners frimerke. To meter fra straffemerket fikk jeg legge sjel, kropp og vrist på læret . Ballen suste i nettaket og ut på banen igjen før keeper fikk høre alvor av sin intuitive beslutning om å kaste seg. Betviler ikke at det var mitt beste skudd, mintes han senere.

Ekstraomganger måtte til, og i en høydramatisk kamp var det Fredrikstad som fikk den avgjørende scoringen. Arne Ileby slo en perfekt corner, og ”Bryna” kunne stupheade inn seiersmålet. FFK 5 – Odd 4.

Brynildsen scoret igjen da Viking ble slått 2-0 borte i semifinalen, og satte inn 2-0 på straffe i finalen mot Mjøndalen. Mjøndalen slo tilbake og scoret to i 2. omgang, men FFK og Arne Ileby avgjorde kampen i ekstraomganger. Klubben kunne dermed feire sitt fjerde NM-gull.Fenomenet Knut Brynildsen fortsatte i samme stil de neste årene. I 1939 avgjorde han seriefinalen mot Skeid med to scoringer. Han fornektet seg heller ikke i cupfinalen i 1940, der han sørget for ett av FFKs tre mål, igjen mot Skeid. I cupen dette året scoret "Bryna" 19 mål, det vil si halvparten av FFKs scoringer.

Men Norge var nå under tysk okkupasjon, og kort tid etter gikk Knut Brynildsen i likhet med andre norske idrettsutøvere ut i streik. Brynildsen hadde gode minner fra idrettsstreiken, og så senere tilbake på hendelsen med stolthet.

- Så samlet har vel norsk idrettsungdom aldri vært, fortalte han senere til NRK.

Knut Brynildsen var en av flere FFK-spillere som etter hvert ble aktiv i motstandsbevegelsen. Vinteren 1945 var han blant annet med på slepebåtaksjonen hvor 11 slepebåter og en bergingsbåt, hele Fredrikstads slepebåtflåte, ble kapret og transportert til sikkerhet i Strömstad.

Knut Brynildsen hilser på dommeren under omkampen i
NM-finalen mot Lyn i 1945. Bilde fra NRK-dokumentaren
Alle Tiders FFK.

Etter Krigen var Brynildsen med på å spille Fredrikstad til nye cupfinaler i 1945 og -46, begge mot Lyn, og scoret selvfølgelig i begge. Angriperens fantastiske serie ble avsluttet med to mål i den siste av seriefinalene mot Vålerengen i 1949. Brynildsen spilte med andre ord seks cupfinaler og tre seriefinaler, og scoret i samtlige. Med totalt åtte scoringer holder han fortsatt rekorden i Norge som spilleren med flest cupfinalemål.

I 1949 ble Norgesserien endret til Hovedserien, og Knut Brynildsen dundret ufortrødent videre. Han ble FFKs toppscorer 1948/49 og 1949/50 med ni mål hver sesong. ”Bryna” spilte bare 18 kamper i løpet av disse to sesongene, og scoret dermed like mange mål som han spilte kamper. Våren 1950 spilte han de to siste seriekampene, men misset finalen på grunn av skade, og la deretter opp. I 1953 vendte han tilbake og ble oppmann for FFK.

Brynildsens debut på landslaget kom sent på høsten 1935, da han var en av seks debutanter som ble testet i en bortekamp mot Sveits. Med på lagets var også FFKs strateg Sten Moe. Norge tapte kampen 0-2.

Norske spillere på sightseeing i Marseille under VM i 1938. Knut
Brynildsen sitter foran til høyre. Bilde fra boken Bronselaget av
Kristian Henriksen og Jørgen Horn.

"Bryna" måtte vente helt til 1938 før han fikk prøve seg igjen, men da ble han til gjengjeld satt opp som senterløper i en av de virkelig legendariske kampene i den norske fotballhistorien: VM-møtet med det senere verdensmesterlaget Italia i Marseille. Norge tapte 1-2, men var svært nære ved å slå ut storfavorittene. Det var særlig Brynildsens samspill med Arne Brustad som gjorde at Norge kom så nære en seier. "Bryna" kunne blitt den store helten, men skuddet gikk i stolpen.

- Brynildsen går på...pasniningen blir upresis...Italias indre høyre rekker den ikke...til Frantzen som...ja...dribler... rolig...dribler igjen...til Kvammen...tar ned...tverrvender...venstre back på, han tar d...ah, nei, nydelig Kvammen som gir til...Brynildsen...som har trukket ut på høyre skyter der l...nææi. Du sto...knallhardt i stolpen igjen. Radiokommentator Peder Christian Andersen måtte konstatere at "Bryna" ikke lyktes med å senke Italia. Det fortelles at Brynildsen tok seg så ut i kampen mot Italia at han ble sengeliggende og måtte stå over kveldens middag.

Arne Ileby og Knut Brynildsen leser hva de franske avisene
mener om den norske innsatsen under VM i 1938. Nils Eriksen
og Odd Frantzen hører på. Bilde fra boken Bronselaget av
Kristian Henriksen og Jørgen Horn.

Kampen mot Italia gjorde at Knut Brynildsen etter hvert nærmest fikk legendestatus. Martin Taylor forteller i boken "The Story Of Football" at "Norge hadde en blond viking, Brynildsen, som Pozzo, den rådsnare italienske manager, senere kalte "en grusom torne i min rosekrone"."

Senere på høsten skulle han få sin oppreisning da han ble matchvinner mot Sverige på Ullevål.

I 1945 var Brynildsen tilbake og spilte alle de tre landskampene det året, og fikk æren av å være kaptein og også scoret det første norske landslagsmålet på norsk jord etter krigsårene (i en kamp Danmark vant 5-1). Etter ett års pause var han tilbake som fast i angrepet i 1947-sesongen, før han spilte sin siste kamp mot USA året etter. På sine i alt 18 kamper laget han imponerende 10 mål.

Det første norske landslaget etter krigen stilte med seks FFKere på laget. Kampen mot Danmark i Idrætsparken i København 26. august 1945 endte med tap 2-4. Fra venstre: Tom Blohm, Brynildsen, Øivind Holmsen, Bjørn Spydevold (Fredrikstad), Kristian Henriksen, Arne Brustad, Torleif Larsen (Fredrikstad), Finn Moen, Kjell Moe (Fredrikstad), Reidar Brede Olsen (Fredrikstad) og Gunnar Andreassen (Fredrikstad). Spydevold, Moe, Olsen og Larsen var alle debutanter.

Etter å ha gitt seg som aktiv bidro Brynildsen til landslaget som medlem av uttakingskomiteen (UK) i årene 1955-58. Han var blant annet involvert i uttaket da de to 19-åringene Per "Snæbbus" Kristoffersen og Bjørn Borgen herjet i sin landslagsdebut mot Ungarn i 1957.

Fra 1970 til 1979 var Brynildsen ordfører i FFKs representantskap. I 1973 spilte han en sentral rolle da FFK kjøpte ut Fredrikstad Idrettsforening for 550.000 kroner og ble eneeiere av Fredrikstad Stadion.

Store og kraftige Brynildsen huskes først og fremst som en avslutter med stor skuddstyrke, men kunne også bidra i angrepets oppbyggingsfase, og ”forstod småspillets kunst”.

Brynildsens Fabrikker ca. 1930. Foto: Brynild.no.

Hans bror Ragnar Brynildsen fikk én eliteseriekamp for FFK i 1948. Deres far Birger hadde derimot tro på at Ragnar kunne bli like stor som Knut. I 1940 fortalte han om Knut at "Han har en vemmelig ankel, men stiller ganske sikkert opp mot Sarp på søndag. Blir han imidlertid ikke bedre til neste år, må han vel legge fotballen på hylla. Men - så sier pappa Brynildsen som pappa Ruud på Kongsberg sa med så stor rett så mange ganger: - Men jeg har en gutt til, og han blir enda bedre!"

Birger Brynildsen var med i Stadions styre, mens deres onkel Erling var FFKs formann fra 1925 til 1927 før han døde tidlig.

Knut Brynildsen var en av arvingene i Brynildsen-konsernet, Fredrikstads store godteriprodusent. Knut skal ha æren for å ha skapt verdens første runde kjærlighet på pinne. Sønnen Jon tok etter hvert over driften og er i dag en av FFKs største investorer.

Knut Brynildsen ble æresmedlem i FFK i 1983. Han gikk bort i 1986.

Knut Brynildsens meritter:
18 A-landskamper (1935-48)
10 landslagsmål
VM-deltager 1938
Norgesmester 1935, 36, 38, 40
Cupfinalist 1945, 46, 48
8 cupfinalemål (2 i 1935, 2 i 1936, 1 i 1938, 1 i 1940, 1 i 1945, 1 i 1946)
Seriemester 1937/38, 38/39, 48/49
1 seriefinalemål (1949)
18 eliteseriekamper (1948-49)
18 eliteseriemål (1948-49)

Les mer om Knut Brynildsen:
NFF
Sportskontoret
Wikipedia

Landslaget som banket USA 11-1 på Bislett 6. august 1948. Bak fra venstre: Gunnar Thoresen, Brynildsen, Thorbjørn Svenssen, Odd Wang Sørensen, Jann Sørdal, Gunnar Dahlen. Foran: Oddvar Hansen, Finn Moen, Torgeir Torgersen, Erik Holmberg (Fredrikstad), Thor Moxnes. Dette var "Brynas" siste landskamp.

Oppdatert: 9. juni 2009

Spillerstall 2024: Eliteserien