Biografi

I FFK 1955 - 1967

Roar ”Pontus” Johansen er ikke bare FFK-spilleren med flest landskamper. Han har også norgesrekorden i antall landskamper på rad.

Johansen begynte sin fotballkarriere i et av de mange løkkelagene som holdt til rundt Fredrikstad Stadion på Holmen. Hans store forbilde var FFKs Bjørn Spydevold.

- Bjørn var mitt store idol. Tøff, sterk og real, fortalte "Pontus" senere til Fredriksstad Blad.

Johansens talent ble tidlig lagt merke til, og han ble etter hvert en del av den lovende juniorstallen til FFK. Allerede i 1953 spilte Johansen sin første (og eneste) G19-landskamp da Norge møtte Danmark hjemme 30. juni.

Roar Johansen hilser på Portugals stjernespiller Eusebio
før EM-kvalifiseringskampen på Ullevaal 8. juni 1967.
Norge tapte kampen 1-2. Foto: ukjent

Sommeren 1955 ble man for alvor oppmerksomme på lysluggen da FFK sammen med danske Hjørring var invitert til en spesiell turnering i anledning IK Starts 50 års-jubileum. FFK vant alle kampene i turneringen klart. En liten teknikker ved navn Bjørn Borgen fikk også sine første innhopp i kampene på Sørlandet.

28. august 1955 seriedebuterte "Pontus" på FFKs A-lag hjemme mot Ranheim, i en kamp FFK vant 3-2. I begynnelsen ble han brukt som back, senere skulle han spille mye sidehalf, og han ble også benyttet i angrepet ved noen anledninger.

I 1957 var "Pontus" etablert som en av støttespillerne på et lag som vant serie- og cupmesterskapet samme sesong. Etter et avbrekk sommeren og høsten 1959 på grunn av benbrudd, var Johansen tilbake for fullt i 1960. FFK fulgte opp med et nytt seriemesterskap og slo Ajax ut av europacupen samme år, og året etter vant de igjen ”the double”, etter seiere over Eik i seriefinalen og Haugar i cupfinalen.

Roar Johansen - den flyvende backen. Her i kamp med
Branns Roald Amundsen. Foto: Arne Pedersen, Dagbladet

FFK kunne se tilbake på et fantastisk tiår. Laget hadde etter hvert blitt kjent som Norges mest offensive lag.

- Vi var så offensive at vi bare var på etternavn med de tre spillerne i backrekka, humret "Pontus" til Dagbladet i 2004.

Utover på 60-tallet fortsatte både Fredrikstad og Johansen å holde stilen, og i klubbens sterke 1966-sesong var 30-åringen en av lagets aller beste spillere. FFK ble dette året nummer to i serien, og vant i tillegg en dramatisk cupfinale over Lyn.

- I dag gjør det godt. Jeg tror aldri jeg har satt så stor pris på en triumf i fotballen, kom det fra en fornøyd "Pontus" etter finaleseieren.

Ordfører Thøgersen med Bjørn Borgen (til venstre) og
Roar Johansen etter at spillerne vendte tilbake til Fredrikstad
etter NM-triumfen i 1966. Fra ffksupporter.nets utklipssamling

NM-triumfen i 1966 skulle vise seg å markere slutten på klubbens gullalder. Sesongen etter valgte Johansen å gi seg med toppfotball.

Johansen kom med på U-landslaget i 1955, og i 1958 debuterte han på A-landslaget i en kamp mot Nederland. I begynnelsen slet han litt med å finne seg til rette, men etter hvert skulle han bli en sentral spiller også for Norge. I 1960 innledet han en enestående rekke landskampsopptredener, som varte helt fram til 1967. 54 offisielle landskamper på rad er en rekord som fortsatt står som en påle.

Roar Johansen mottar gulluret etter kampen mot
Sverige 16. september 1962. Fra ffksupporter.net utklippssamling

I 0-0-kampen mot Sverige i Göteborg sommeren 1963 var han banens gigant. Johansen spilte sin 30. landskamp, og tok fullstendig luven av svenskenes angrepsstjerne Lars Heineman.

"Roar Johansen fikk Sveriges nye stjerne til å slokne, slo Dagbladet fast. 
Æren for gårsdagens fine resultat - sett fra norsk synspunkt - bør nok komme hele laget til del, men vi våger allikevel å påstå at Norges og Fredrikstads høyre half Roar Johansen spilte sin landskamp nr. 30 på en så gjennomført fin måte at titelens banens beste ikke ligger langt borte."

Hans siste landskamp ble et forsmedelig 0-5 nederlag for Danmark på Ullevål. På landslaget spilte Johansen hovedsakelig half fram til 1964, da han ble flyttet ned på backplassen.

"Pontus" og Norges keeper, Sverre Andersen fra Viking,
hadde grunn til å være fornøyde etter 0-0 mot Sverige på
Nya Ullevi 14. august 1963. Fra ffksupporter.nets utklipssamling

"Pontus" var en av de fremste eksponentene for landslagets "fjording-generasjon". Det populære tilnavnet "fjordingene" fikk landslaget av spillende trener Ragnar Larsen på grunn av skippertaktendensene.

Johansens totalt 61 landskamper er klubbrekord i Fredrikstad.

- Jeg har spilt mot Lubanski, Beckenbauer, Eusebio, Dennis Law og den legendariske keeperen Yasin. De spilte på lag som normalt var bedre enn oss. Vi tenkte aldri på det. Vi gikk på banen for å spille fotball, mimret han senere om sin landslagskarriere.

Roar Johansen beiner bort ballen i landskampen mot Sverige
i Oslo 14. september 1958. Arne Pedersen på bakerste stolpe.
Sverige vant 2-0. Fra ffksupporter.nets utklippssamling

Johansen var en fysisk solid og løpssterk forsvarer, kjennetegnet av en stor innsatsvilje. Samtidig var han en konstruktiv spiller med en offensiv innstilling, som gjerne bidro framover på banen.

Roar Johansen tok tidlig trenerutdannelse. Etter endt spillerkarriere trente han bl.a. Gressvik, Askim, Tistedalen og Lisleby. Høsten 1976 steppet han også inn som krisehjelp i FFK, etter at Willy Kment hadde fått sparken.

I sin yrkesaktive karriere arbeidet ”Pontus” først som visergutt hos Næsgaards Trykkeri. Deretter gikk turen til Norsk Teknisk Porselensfabrikk han arbeidet i hele 28 år.

- Det var et fint sted. De var også snille mot meg og jeg fikk den friheten jeg trengte på grunn av alle kampene med landslaget, fortalte han til Fredriksstad Blad i 2005.

Norges lag som slo Sverige 3-1 på Ullevaal 3. september 1967. Bak fra venstre: Kjell Kaspersen, "Pontus", Tore Børrehaug, Nils Arne Eggen, Finn Thorsen, Trygve Bornø. Foran: Sven Otto Birkeland, Harald Sunde, Odd Iversen, Olav Nilsen, Harald Berg.

I 1977 bestemte Roar Johansen for å prøve noe nytt – han ville bli fisker. Han startet som mannskap på en båt for å lære fiskeryrket og kjøpte snart en mindre båt og fortsatte på egenhånd sammen med sønnen Finn Roar. Fiskerkarrieren brakte ham til Lofoten i tolv sesonger. Og det ble mye fotballprat på turene nordover.

- Mens jeg drev som fisker, var jeg på en øy ved Nordkapp i Finnmark. Det bodde ikke mer enn 80 mennesker på øya. Der ble vi sittende og diskutere FFK, fortalte han i 2003.

Johansen holdt det gående som fisker til han fylte 65 år, i 2000. I tiden som fisker var han med i styret i Kråkerøy, Fredrikstad og Skjeberg Fiskerlag og i Fjordfisk.

"Pontus" på gamle Fredrikstad Stadion i 2003. Foto: Morten Brunslid

I 2000 vendte han tilbake til FFK og ble en del av lagets sportslige ledelse fram til 2005, året han fylte 70 år. I 2001 var han klubbens hovedleder.

Roar Johansen ble utnevnt til æresmedlem i FFK da klubben fylte 105 år 7. april 2008.

Arne Scheie ga Roar Johansen følgende beskrivelse da han ga ham plass på sitt drømme-FFK-lag i 1999:

- Absolutt en av de aller beste spillerne jeg noen gang har sett. Hadde et utrolig repertoar, selv om han ikke var teknisk raffinert. Han tok det igjen på alle andre områder. En virkelige klassespiller.

"Pontus" mottar beviset på at han nå er æresmedlem i FFK
av lederen i FFKs medaljekomite, Gunnar Andreassen 7. april 2008.
Foto Stein H. Johansen/Demokraten

Roar Johansens meritter:
61 A-landskamper
3 B-landskamper
9 U-landkamper
1. juniorlandskamp
10 E-cupkamper
Norgesmester 1957, 61, 66
Cupfinalist 1963
Seriemester 1956/57, 59/60, 60/61
Seriefinalist 1954/55, 58/59
189 eliteseriekamper

Les mer om Roar Johansen:
NFF
Sportskontoret
Wikipedia

Oppdatert: 11. juni 2009

Spillerstall 2024: Eliteserien